Tìðinda RSS Feed http://www.skulabladid.fo Tíðindi Nývald í nevnd Føroya Lærarafelags http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3050 <p>Eg vil her takka fyri tann fram&uacute;r g&oacute;&eth;a stu&eth;ul, eg fekk til nevndarvali&eth; &aacute; a&eth;alfundi felagsins. Ta&eth; er vi&eth; st&oacute;rum &aacute;huga, &aacute;gr&yacute;tni og vi&eth; ynski um at betra arbei&eth;svi&eth;urskiftini hj&aacute; l&aelig;rarum, at eg valdi at stilla upp til nevdarval &iacute; &aacute;r.<br /> N&aelig;mingatali&eth; &iacute; einst&oslash;ku flokkunum er h&oslash;gt, alt fleiri n&aelig;mingar ver&eth;a tilmelda&eth;ir &aacute; Sern&aacute;mi, samstundis sum undirv&iacute;singart&iacute;matali&eth; hj&aacute; l&aelig;rarum er h&aelig;kka&eth;. Millum anna&eth; hetta eru ors&oslash;kir til, at l&aelig;rarar merkja eina vaksandi arbei&eth;sbyr&eth;u. Harafturat ver&eth;ur ynskt, eitt n&uacute; fr&aacute; SSP og AKT, at l&aelig;rarar leggja st&oacute;ran dent &aacute; trivna&eth;in hj&aacute; n&aelig;mingunum og sostatt br&uacute;ka orku og t&iacute;&eth; til ymisk tilt&oslash;k fyri at r&oslash;kka hesum m&aacute;lum.</p> <p>Ta&eth; er eingin ivi um, at um n&aelig;mingurin skal mennast, m&aacute; hann tr&iacute;vast. Sj&aacute;ldan ver&eth;ur hugsa&eth; um, at hetta er eisini galdandi fyri l&aelig;raran. Skal l&aelig;rarin megna at skapa trivna&eth; hj&aacute; n&aelig;mingunum, samstundis sum undirv&iacute;singin skal ver&eth;a laga&eth; til ymsu n&aelig;mingarnar, krevst t&iacute;&eth;. T&iacute;&eth; til fyrireiking, t&iacute;&eth; til tilt&oslash;k saman vi&eth; n&aelig;mingunum og t&iacute;&eth; til eitt n&uacute; n&oacute;gv skerdu seturssk&uacute;larnar.</p> <p>Ta&eth; tykist m&aelig;r, sum MMR hevur eitt vaksandi ynski um, hvat vit l&aelig;rarar skulu n&aacute;a &iacute; okkara arbei&eth;i, samstundis sum t&iacute;&eth;in til &oslash;kta arbei&eth;i&eth; ikki fylgir vi&eth;. Ta&eth; er ein sannroynd, at fyri at liva upp til kravi&eth; um n&aelig;mingalaga&eth;a undirv&iacute;sing, krevst t&iacute;&eth;. Trivna&eth;artilt&oslash;k saman vi&eth; n&aelig;mingum taka t&iacute;&eth;. Skriv til BVT og Sern&aacute;m taka t&iacute;&eth;. Foreldasamstarv tekur t&iacute;&eth;. Toymisarbei&eth;i tekur t&iacute;&eth;. Ta&eth; er, t&aacute; i&eth; t&iacute;&eth;in gerst ov kn&oslash;pp, og vit l&aelig;rarar merkja, at vit ikki n&aacute;a ta&eth;, sum vit skulu, at ta&eth; gongur &uacute;t yvir okkara trivna&eth; &iacute; arbei&eth;inum.</p> <p>MMR stendur ikki einsamalt vi&eth; ynskinum um, at n&aelig;mingarnir kl&aacute;ra seg v&aelig;l, b&aelig;&eth;i fakliga og sosialt. Ta&eth; er ein sannroynd, at l&aelig;rarar gera eitt megnar arbei&eth;i fyri at n&aacute;a j&uacute;st hesum. Ta&eth; er kenslan av, at arbei&eth;i&eth; er t&yacute;dningarmiki&eth; og innihaldsr&iacute;kt, sum skapar okkara trivna&eth; og gevur okkum arbei&eth;sgle&eth;i.&nbsp; &nbsp;</p> <p>T&aacute; i&eth; t&iacute;&eth;in ver&eth;ur skerd, ella t&aacute; i&eth; arbei&eth;suppg&aacute;vurnar ver&eth;a &oslash;ktar, sum skulu n&aacute;ast innan somu t&iacute;&eth;, ver&eth;a vit sett &iacute; ta st&oslash;&eth;u, at vit mugu ra&eth;festa &ndash; ella velja &iacute;millum &ndash; t&yacute;dningarmiklar arbei&eth;suppg&aacute;vur. T&aacute; i&eth; l&aelig;rarar hava kensluna av, at t&iacute;&eth;in er ov stutt til at n&aacute;a t&yacute;dningarmestu uppg&aacute;vurnar, hevur hetta negativa &aacute;virkan &aacute; trivna&eth;in hj&aacute; l&aelig;rarunum. T&iacute; hevur ta&eth; alst&oacute;ran t&yacute;dning fyri at r&oslash;kka fakliga og sosiala trivna&eth;in hj&aacute; n&aelig;mingunum, at ta&eth; &iacute; st&oacute;ran mun ver&eth;ur hugsa&eth; um, og at dentur lagdur &aacute; trivna&eth;in og arbei&eth;sumst&oslash;&eth;urnar hj&aacute; l&aelig;rarunum.</p> <p>Ta&eth; er vi&eth; v&oacute;n um at hava positiva &aacute;virkan &aacute; l&aelig;raraarbei&eth;i&eth;, at eg eri farin til verka &iacute; nevnd felagsins.</p> <p><em>Mynd: &Oacute;lavur Frederiksen</em></p> 26-04-2017 At lurta, virða og motivera http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3051 <p>&Iacute; vi&eth;t&oslash;kum F&oslash;roya L&aelig;rarafelags stendur millum anna&eth;, at <em>&ldquo;Endam&aacute;l F&oslash;roya L&aelig;rarafelags er at r&oslash;kja starvsligu, l&oslash;narligu og uppalingarligu &aacute;hugam&aacute;lini hj&aacute; f&oacute;lkask&uacute;lal&aelig;rarum &iacute; F&oslash;royum, at styrkja og stimbra samanhaldi&eth;, at arbei&eth;a fyri menning f&oacute;lkask&uacute;lans....&rdquo;</em></p> <p>F&oslash;roya L&aelig;rarafelag hevur, sum stendur skriva&eth;, endam&aacute;l at r&oslash;kja starvsligu &aacute;hugam&aacute;lunum hj&aacute; l&aelig;rarunum. Sj&aacute;lvsagt uppliva vit til t&iacute;&eth;ir trupulleikar og trupul t&iacute;&eth;arskei&eth;. Men s&aelig;r l&aelig;rarin, at okkurt ver&eth;ur gj&oslash;rt vi&eth; trupulleikan, var&eth;veitir l&aelig;rarin neistan og motivati&oacute;nina.</p> <p>Hv&oslash;r einstakur l&aelig;rari eigur at ver&eth;a hoyrdur og virdur, samstundis sum hann f&aelig;r &aacute;lit og vi&eth;urkenning, t&aacute; i&eth; ta&eth; krevst. Ta&eth; er motiverandi fyri l&aelig;raran. Og ta&eth; er naka&eth;, i&eth; n&aelig;mingar og starvsfelagir merkja jaligt.</p> <p>L&aelig;rarar skulu ikki at g&oacute;&eth;taka at f&aacute;a ov n&oacute;gva &aacute;byrgd uttan at f&aacute;a l&oslash;n og &aacute;virkan. Ta&eth; vildi eingin annar fakb&oacute;lkur &iacute; okkara parti av heiminum g&oacute;&eth;tiki&eth;.</p> <p>F&oslash;roya L&aelig;rarafelag fer alt&iacute;&eth; at arbei&eth;a fyri at tryggja, at myndugleikar og lei&eth;slur halda og vir&eth;a starvsliga partin.<br /> Eisini mugu vit &aacute;sanna, at lei&eth;slur til t&iacute;&eth;ir heldur ikki hava ta&eth; l&aelig;tt &iacute; mun til j&aacute;ttan og anna&eth;. Men eitt minsta krav er, at vir&eth;ingin og t&oacute;nin er g&oacute;&eth;ur og tveyvegis millum lei&eth;slu og l&aelig;rara.</p> <p><strong>Menna og betra pr&oacute;vt&oslash;kuh&aacute;ttin &nbsp;</strong><br /> &Iacute; vi&eth;t&oslash;kuni oman fyri stendur eisini, at eitt endam&aacute;l er <em>&ldquo;....at arbei&eth;a fyri menning f&oacute;lkask&uacute;lans&rdquo;</em>. Eitt breitt endam&aacute;l, sum &oslash;ll kunnu taka undir vi&eth;. &Iacute; hesum sambandi havi eg hug at venda m&aelig;r til pr&oacute;vt&oslash;kuh&aelig;ttirnir &iacute; teimum sm&aelig;rru l&aelig;rugreinunum, sum vanliga eru 2 t&iacute;mar um vikuna.<br /> Ein h&aacute;ttur at menna hendan partin &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum, er, eftir m&iacute;num tykki, at broyta pr&oacute;vt&oslash;kuh&aacute;ttin &iacute; hesum l&aelig;rugreinunum.</p> <p>&Iacute; teimum st&oslash;rru l&aelig;rugreinunum n&yacute;ta flestu sk&uacute;larnir synopsupr&oacute;vt&oslash;ku, har n&aelig;mingurin &iacute; &aacute;v&iacute;san mun sleppur at velja eitt sj&aacute;lvvalt evni. Hetta er gongda lei&eth;in fram eisini &iacute; teimum sm&aelig;rru l&aelig;rugreinumum, b&aelig;&eth;i t&iacute; ta&eth; tykist motiverandi fyri n&aelig;mingar &aacute; &oslash;llum fakligum st&oslash;&eth;i, og at mi&eth;n&aacute;mssk&uacute;lar og h&aelig;gri l&aelig;rustovnar ganga hesa lei&eth; &iacute; flestu l&aelig;rugreinunum.</p> <p>N&yacute;ggja l&aelig;rugeinin, samfelagsfr&oslash;&eth;i, fer v&aelig;ntandi at hava ein pr&oacute;vt&oslash;kuh&aacute;tt, sum er b&yacute;ttur &iacute; tveir partar: Eitt sj&aacute;lvvalt evni (undir yvirskipa&eth;u &oslash;kjunum politikki, b&uacute;skapi ella sosiologi), har n&aelig;mingurin skrivar eina l&iacute;tla framl&oslash;gu&aelig;tlan og leggur s&iacute;&eth;an fram um evni&eth; &iacute; nakrar minuttir. Seinni parturin er at f&aacute;a spurning/ar &uacute;r kendum tilfari, sum hann hevur fyrireika&eth; &iacute; sk&uacute;lat&iacute;&eth;ini og heima.</p> <p>Hetta er gongda lei&eth;in &iacute; sm&aelig;rru l&aelig;rugreinunum &iacute; 9. flokki, t&iacute; hetta er n&uacute;t&iacute;&eth;arh&oacute;skandi og motiverandi &ndash; eisini fyri l&aelig;raran.</p> <p>&nbsp;</p> 03-05-2017 Fleiri tímar til serøki http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3052 <p>Fleiri eftir&uacute;tb&uacute;gvingar hava veri&eth; tey &aacute;rini, i&eth; eg havi virka&eth; sum l&aelig;rari. Hetta hevur vi&eth; s&aelig;r, at sk&uacute;larnir sum fr&aacute; l&iacute;&eth;ur hava l&aelig;rarar, i&eth; hava serliga vitan innan ymisk &oslash;ki. Hesi eru sum oftast ein partur av f&oslash;rleikastovuni, i&eth; allir sk&uacute;lar eru kn&yacute;ttir at, um teir ikki hava eina &aacute; sk&uacute;lanum. Hetta merkir, at vit eru vor&eth;in betri til at f&aacute;a eyga &aacute; teir n&aelig;mingar, i&eth; hava okkurt serligt fyri ney&eth;ini og at leggja undirv&iacute;singina solei&eth;is til r&aelig;ttis, at hesir og a&eth;rir n&aelig;mingar f&aacute;a sum mest burtur&uacute;r.</p> <p>Eins og undanfarin &aacute;r hava sk&uacute;larnir br&uacute;kt t&iacute;&eth; til at r&aacute;&eth;leggja og r&aacute;&eth;f&oslash;ra og skriva til Sern&aacute;m. S&oacute;knast hevur veri&eth; eftir svari, men illa hevur gingist. So berast t&iacute;&eth;indi, at Sern&aacute;m hevur fingi&eth; n&yacute;ggjan fyribilsstj&oacute;ra, sum skal virka fram til summarfr&iacute;t&iacute;&eth;ina. Kanska er t&iacute;&eth;in komin, at man fer at hyggja at allari skipanini.</p> <p>Eitt hugskot kundi veri&eth;, at man gav f&oslash;rleikastovunum nakrar av t&iacute;munum, i&eth; liggja &iacute; Sern&aacute;mi &iacute; verandi l&oslash;tu. F&oslash;rleikastovan hevur fingurin &aacute; pulsinum, men ikki n&oslash;ktandi t&iacute;maj&aacute;ttan. Sami trupulleiki er &iacute; allari t&iacute;maj&aacute;ttani, i&eth; kemur fr&aacute; Sern&aacute;mi. Ser&oslash;ki&eth; er so ni&eth;urp&iacute;nt, at ta&eth; f&aelig;r valla veri&eth; verri. Eg ivist ikki &iacute;, at alt s&aelig;r f&iacute;nt &uacute;t &iacute; einum rokniarki, men vit, sum skulu vera um hesar n&aelig;mingar hv&oslash;nn dag, vit s&iacute;ggja ta&eth; &oslash;&eth;rv&iacute;si.</p> <p>Saman, ta&eth; vil siga lei&eth;sla, f&oslash;rleikastova, l&aelig;rari og foreldur, royna vit at geva hesum n&aelig;mingum eitt so gott tilbo&eth; sum gj&oslash;rligt, og &iacute; n&oacute;gvum f&oslash;rum er ta&eth; gott, men als ikki so gott, sum vit kundu hugsa&eth; okkum.&nbsp; T&aacute; vit k&aelig;ra okkara ney&eth;, so er sama svari&eth; hv&oslash;rja fer&eth;. Tit f&aacute;a ikki fleiri t&iacute;mar, tit mugu br&uacute;ka teir betri, i&eth; er ta&eth; sama sum at siga, at vit skulu vera meiri effektiv, sum um vit eru eitt virki, sum skal geva yvirskot.</p> <p>Trupulleikin er samstundis, at t&iacute;marnir f&aelig;kka uttan, at man f&aelig;r nakrar fakliga ella pedagogiska grundgeving. Men t&aacute; t&oslash;lini ver&eth;a sett inn &iacute; ein langan frymil, so sigur &uacute;rsliti&eth;, at t&iacute;matali&eth; er r&aelig;tt, hetta er tali&eth;, i&eth; vit, sum sk&uacute;li, hava fyri ney&eth;ini til at f&aacute;a dagin at ganga.</p> <p>Ney&eth; l&aelig;rir nakna kvinnu at spinna, sigur or&eth;ataki&eth;, og so er eisini &aacute; ser&oslash;kinum. Tepra t&iacute;maj&aacute;ttanin hevur l&aelig;rt okkum at br&oacute;ta upp &uacute;r n&yacute;ggjum, t&iacute; eru eisini komnar nakrar kreativar loysnir fram &iacute; lj&oacute;sm&aacute;lan, sum fleiri f&aacute;a &aacute;g&oacute;&eth;an av. M&aacute;li&eth; hj&aacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum er, at hann skal vera &oslash;llum n&aelig;mingum at frama, og t&iacute; m&aacute;linum er ringt at r&oslash;kka. L&aelig;tt er at skriva, at sk&uacute;lin er fyri &oslash;ll, men verri er at finna ney&eth;uga f&iacute;gging, og sum n&uacute; er, so s&aelig;r svart &uacute;t, t&iacute; mentam&aacute;lar&aacute;&eth;harrin hevur sagt, at ser&oslash;ki f&aelig;r ikki fleiri t&iacute;mar.</p> <p>&nbsp;</p> 10-05-2017 EDU-ARTIC vekur náttúruvísindaliga forvitnið hjá næminginum http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3053 <p>N&aacute;tt&uacute;ruv&iacute;sindin &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum eigur at mennast. Laka &uacute;rsliti&eth; &iacute; n&aacute;tt&uacute;ruv&iacute;sindum hj&aacute; 9. floks n&aelig;mingum &iacute; &oslash;llum &iacute; PISA-kanningini kom ikki so &oacute;vart &aacute; okkum, i&eth; dagliga f&aacute;ast vit hesar l&aelig;rugreinarnar &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum. Men &ldquo;einki er so ringt, at ta&eth; ikki er gott fyri okkurt&rdquo;. Laka &uacute;rsliti&eth; hevur alvt til eitt gott kjak um n&aacute;tt&uacute;ruv&iacute;sindina &iacute; sk&uacute;lanum millum sk&uacute;laf&oacute;lk og myndugleikarnar. Granska&eth; ver&eth;ur n&uacute; &uacute;rslitunum, og ta&eth; er skilagott. Um fleiri geva n&aacute;tt&uacute;ruv&iacute;sidaligu l&aelig;rugreinunum ans, fer ta&eth; at menna hesar l&aelig;rugreinarnar.</p> <p>Eitt gott h&oslash;vi at seta n&aacute;tt&uacute;ruv&iacute;sindi og n&aacute;tt&uacute;ruv&iacute;sindaliga gransking &aacute; skr&aacute; &iacute; h&aacute;deildini &iacute; f&oacute;kask&uacute;lanum eru tilbo&eth;ini, i&eth; Jar&eth;feingi hevur fingi&eth; til vega &iacute; verk&aelig;tlanini EDU-artic. Verk&aelig;tlanin er &oacute;keypis at luttaka &iacute;, og hesum tilbo&eth;i havi eg valt at taka av vi&eth; 8. flokkinum, i&eth; eg undirv&iacute;si &iacute; n&aacute;tt&uacute;ruv&iacute;sindum. Verk&aelig;tlanin hevur 5 ambo&eth;, av hesum eri eg byrja&eth;ur vi&eth; netfyrilestrum, polarpedia og n&aacute;tt&uacute;rukanningum. Serliga er ta&eth; netfyrilestrarnir, i&eth; hava vakt n&aacute;tt&uacute;ruv&iacute;sindaligar sp&iacute;rar og elvt til &aacute;huga og undran millum n&aelig;mingarnar.</p> <p>Fyrsti netfyrilesturin flokkurin lutt&oacute;k &iacute; var vi&eth; jar&eth;fr&oslash;&eth;inginum Irene Aarberg, i&eth; greiddi fr&aacute; jar&eth;fr&oslash;&eth;iligum meginreglum og vi&eth;urskiftum &iacute; fjallinum S&aacute;tuni &aacute; Streymoynni. Fyrilesturin fanga&eth;i n&aelig;mingarnar, og t&oslash;knin var l&oslash;tt at n&yacute;ta og rigga&eth;i v&aelig;l. Vit s&oacute;u b&aelig;&eth;i framl&oslash;guna og granskaran, samstundis sum vit kundu kjatta vi&eth; hana. Fyrilesturin enda&eth;i vi&eth; eini spurnakapping &aacute; Kahoot. N&aelig;mingunum d&aacute;mdu v&aelig;l at svara vi&eth; appini &aacute; fartelefonini og fylgja vi&eth; gongdini &aacute; samvirknu talvuni. Samanumtiki&eth; ein g&oacute;&eth;ur sk&uacute;lat&iacute;mi, har fak, granskari, l&aelig;rari, sk&uacute;lin og t&oslash;knin skaptu eitt gott umhv&oslash;rvi hj&aacute; n&aelig;mingunum at undrast og l&aelig;ra n&aacute;tt&uacute;riv&iacute;sindi &iacute;.</p> <p>Fleiri fyrilestrar er settir &aacute; skr&aacute; fyri mai og juni m&aacute;na&eth;. Yvirlit yvir hesar er ni&eth;anfyri. &Iacute; fyrilestrum ver&eth;a faklig evni vi&eth;gj&oslash;rd, i&eth; eru partar av n&aacute;ms&aelig;tlanini &iacute; n&aacute;tt&uacute;ruv&iacute;sindaligu l&aelig;rugreinunum &iacute; h&aacute;deildini. So sum jar&eth;fr&oslash;&eth;ilig &aacute;virkan av seinastu &iacute;st&iacute;&eth;ini &iacute; F&oslash;royum og hvussu granskarar vi&eth; seismikki kunnu hyggja inn &iacute; J&oslash;r&eth;ina. Ta&eth; ger teir ta&eth; meira vi&eth;komandi.<br /> EDU-artic-verk&aelig;tlanin hevur fleiri tilbo&eth;, sum hv&oslash;r &iacute; s&iacute;num lagi kunnu vekja &aacute;hugan fyri n&aacute;tt&uacute;ruv&iacute;sindum hj&aacute; einstaka n&aelig;minginum og styrkja n&aacute;tt&uacute;ruv&iacute;sindina &iacute; sk&uacute;lanum. Men hetta hendir bara, um tilbo&eth;ini ver&eth;a br&uacute;kt &iacute; sk&uacute;lanum, og n&aelig;mingurin m&oslash;tir kanningunum og granskarunum &iacute; undirv&iacute;singini. Aftur &iacute; hesum er ta&eth; l&aelig;rarin, i&eth; er avgerandi.</p> <p>Ta&eth; krevur t&iacute;&eth; og umst&oslash;&eth;ur at vera vi&eth; &iacute; EDU-artic-verk&aelig;tlanini. T&iacute; fer ta&eth; at styrkja verk&aelig;tlanina, um sl&oacute;&eth;a&eth; ver&eth;ur fyri hj&aacute; l&aelig;rarum, i&eth; vilja taka lut &iacute; hesum. Her eiga sk&uacute;lin og myndugleikarnir laga umst&oslash;&eth;urnar hj&aacute; l&aelig;raranum, so at hann l&aelig;tt kann luttka vi&eth; s&iacute;num flokki.</p> <p>Eg vil takka Jar&eth;feingi fyri at hava veitt sk&uacute;lanum hendan m&oslash;guleikan, og vil heita &iacute; avvar&eth;andi myndugleikar at geva l&aelig;rarum lagaligar umst&oslash;&eth;ur at luttaka &iacute; EDU-artic-verk&aelig;tlanini.</p> <p><br /> Fyrilestur: Jar&eth;fr&oslash;&eth;in &aacute; S&aacute;tuni, hvat er elst og hvat er yngst?<br /> http://jf.fo/fyrilestur-jardfrodin-a-satuni-hvat-er-elst-og-hvat-er-yngst/</p> <p>Yvirlit yvir netfyrilestrar:<br /> http://edu-arctic.eu/program/lessons</p> <p>Les meira:<br /> http://jf.fo/verkaetlanir/edu-arctic/</p> <p>Filmur um Edu-arctic verk&aelig;tlanina:<br /> https://www.youtube.com/watch?v=MPLNHfLJksI</p> <p>Heimas&iacute;&eth;a hj&aacute; Edu-arctic verk&aelig;tlanini:<br /> http://edu-arctic.eu/</p> 16-05-2017 Umsóknarfreistin úti! http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3058 <p>L&aelig;rarar eru &iacute; t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um starvi av ymiskum ors&oslash;kum. Eitt n&uacute; eru l&aelig;rarar &iacute; landsst&yacute;ri/l&oslash;gtingi &iacute; farloyvi, a&eth;rir eru &iacute; farloyvi av &oslash;&eth;rum ors&oslash;kum, og aftur nakrir l&aelig;rarar arbei&eth;a ni&eth;ursetta t&iacute;&eth;. Ta&eth; sigur seg sj&aacute;lvt, at l&aelig;rarar, sum eru &iacute; starvi fyri annan l&aelig;rara, ver&eth;a settir &iacute; t&iacute;&eth;aravmarka&eth; starv. &nbsp;</p> <p>Skipanin um hesi st&oslash;rv er eftir m&iacute;num tykki heilt av lagi. Hesir l&aelig;rarar eru alt ov &oacute;tryggir &iacute; s&iacute;num starvi, og uttan mun til ta&eth; arbei&eth;i&eth;, teir gera og hava gj&oslash;rt, ver&eth;a teir noyddir at s&oslash;kja starv &aacute; hv&oslash;rjum &aacute;ri, og fleiri teirra ver&eth;a eisini bidnir um at koma til setanarsamr&oslash;&eth;u &aacute;r eftir &aacute;r.</p> <p>&Aacute; flest &oslash;llum arbei&eth;spl&aacute;ssum ver&eth;a dugnalig f&oacute;lk verandi &iacute; s&iacute;num starvi. Hetta er ikki ein sj&aacute;lvfylgja hj&aacute; l&aelig;rarum &iacute; t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um starvi. Eftir m&iacute;num tykki &aacute;ttu lei&eth;slur og fakfelag &iacute; felag at funni&eth; eina betri loysn fyri hetta.</p> <p>Ta&eth; er ikki bara &oslash;rkymlandi fyri teir l&aelig;rarar, i&eth; s&oslash;kja starv. Eisini fyri fleiri okkara, i&eth; samstarva vi&eth; hesar l&aelig;rarar, er hendan t&iacute;&eth;in &oslash;rkymlandi. Vit vita ikki, um teir l&aelig;rarar, sum vit hetta seinasta &aacute;ri&eth; ella meir hava samstarva&eth; vi&eth;, ver&eth;a &iacute; starvi komandi &aacute;r. Hetta &aacute;virkar okkara arbei&eth;i, og eg meti hesa loysn ver&eth;a alt anna&eth; enn positiva fyri sk&uacute;lan.</p> <p>Eisini er ymiskt, hvussu lei&eth;slur handfara setanina av hesum st&oslash;rvum. Nakrar lei&eth;slur lata s&iacute;tt starvsf&oacute;lk vita &iacute; g&oacute;&eth;ari t&iacute;&eth;, at lei&eth;slan er v&aelig;l n&oslash;gd vi&eth; ta&eth; arbei&eth;i&eth;, i&eth; er &uacute;tint, og at lei&eth;slan ynskir, at tey halda fram &iacute; starvi komandi &aacute;r. A&eth;rar lei&eth;slur taka starvsf&oacute;lk til samr&oslash;&eth;u &aacute;r eftir &aacute;r, t&aelig;r &uacute;ttala seg ikki um ta&eth; arbei&eth;i&eth;, i&eth; er gj&oslash;rt, og l&aelig;rarar ganga t&iacute; &oslash;rkymla&eth;ir hesa t&iacute;&eth;ina &aacute; &aacute;rinum. Ta&eth; &aacute;tti ikki at veri&eth; ney&eth;ugt at havt f&oacute;lk til setanarsamr&oslash;&eth;u, sum lei&eth;slan hevur havt &iacute; starvi. Lei&eth;slan &aacute;tti at veri&eth; so miki&eth; at s&aelig;r komin at siga fr&aacute;, at eg havi tey f&oacute;lk &iacute; starvi, sum eg havi t&oslash;rv &aacute;. Eru f&oacute;lk &iacute; starvi, sum lei&eth;slan ikki ynskir skulu halda fram &aacute; sk&uacute;lanum, &aacute;tti lei&eth;slan at sagt hesum f&oacute;lkum fr&aacute; og givi&eth; teimum eina holla fr&aacute;grei&eth;ing um, hv&iacute; tey ikki ver&eth;a sett &iacute; starv.</p> <p>Ta&eth; kann undir ongum umst&oslash;&eth;um ver&eth;a r&aelig;tt, at l&aelig;rarar &iacute; t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um starvi eru &oacute;tryggari &iacute; starvinum enn a&eth;rir l&aelig;rarar. Hevur l&aelig;rari veri&eth; &iacute; starvi, og starvi&eth; er v&aelig;l r&oslash;kt, eigur hann/hon at halda fram &iacute; starvinum uttan naka&eth; h&oacute;vast&aacute;k komandi &aacute;r. Kanska ein loysn hev&eth;i veri&eth;, um hesi fingu uppsagnart&iacute;&eth; sum onnur, at um l&aelig;rari hevur veri&eth; &iacute; starvi, og starv framhaldandi er &aacute; sk&uacute;lanum, so heldur hann/hon fram, uttan so at hann er sagdur &uacute;r starvi av onkrari ors&oslash;k. So er ikki ney&eth;ugt at s&oslash;kja starv &aacute; hv&oslash;rjum &aacute;ri.</p> <p>Sum st&oslash;&eth;an er n&uacute;, er ta&eth; ein st&oacute;rur partur av limum felagsins, sum liva undir hesum &oacute;n&oslash;ktandi treytum, so her m&aacute; okkurt gerast!</p> <p>&nbsp;</p> 22-05-2017 KT-vørðir mugu siga frá síni hugsan http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3060 <p>&Aacute; a&eth;alfundi &iacute; KT-var&eth;afelagnum v&oacute;r&eth;u nevndarlimirnir afturvaldir. Annar tiltakslimurin var&eth; afturvaldur, og annar er n&yacute;valdur.</p> <p>Nevndin &iacute; KT-var&eth;afelagnum er skipa&eth; solei&eth;is:</p> <p>J&aacute;kup av Skar&eth;i, forma&eth;ur</p> <p>Bj&oslash;rg Akraberg Poulsen, skrivari</p> <p>T&oacute;rhallur Simonsen, peningar&oslash;kil</p> <p>Eiler Hansen, tiltakslimur</p> <p>R&oacute;i Jacobsen, tiltakslimur</p> <p>Kjak var&eth; um avbj&oacute;&eth;ingarnar &iacute; komandi t&iacute;&eth;um, og avgj&oslash;rt var at f&aacute;a or&eth; &aacute; nevndina &iacute; F&oslash;roya L&aelig;rarafelag &ndash; at umr&oslash;&eth;a KT-var&eth;a&uacute;tb&uacute;gvingina.</p> <p>Av st&oslash;rsta t&yacute;dningi er, at vit, i&eth; starvast sum kt-v&oslash;r&eth;ir, framhaldandi streingja &aacute;, at Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;i&eth; setir &iacute; verk &uacute;tb&uacute;gving og eftir&uacute;tb&uacute;gving. Harafturat mugu vit v&iacute;sa Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;num &aacute;, at arbei&eth;sl&yacute;singin er samantvinna&eth; vi&eth; teirri &uacute;tb&uacute;gving/eftir&uacute;tb&uacute;gving, i&eth; mett ver&eth;ur n&oslash;ktandi er fyri kt-tilt&oslash;k &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum.</p> <p>Ta&eth; er t&iacute;anverri enn so, at l&iacute;til og eingi &uacute;tlit eru fyri, at Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;i&eth; av s&iacute;num eintingum setur &iacute; verk naka&eth;, i&eth; br&yacute;tur fr&aacute; or&eth;ingini &ldquo;r&oslash;kt av teldu&rdquo;. T&iacute; er heldur ikki or&eth; sett &aacute;, &iacute; hv&oslash;nn mun MMR ynskir, at kt-v&oslash;r&eth;ir arbei&eth;a t&oslash;kniliga ella n&aacute;msfr&oslash;&eth;iliga.</p> <p>N&uacute; pr&aacute;t er um at leggja kt-var&eth;auppg&aacute;vur &uacute;t &aacute; kommunurnar, mugu vit ikki sm&aelig;&eth;ast at siga okkara hugsan og grei&eth;a fr&aacute; okkara royndum. Vit vita, at ta&eth; nyttar einki at arbei&eth;a n&aacute;msfr&oslash;&eth;iliga vi&eth; talgildum ambo&eth;um, i&eth; ikki eru &iacute; lagi.</p> <p>Ynskja kt-v&oslash;r&eth;ir broyting og menning, mugu vit v&iacute;sa &aacute; hv&oslash;rja lei&eth;, vit meta best er at fara!</p> <p>Er ta&eth; so, at MMR ynskir at leggja t&oslash;kniligu &aacute;byrgdina &aacute; kommunurnar, er okkara v&oacute;n, at sparda t&iacute;&eth;in ver&eth;ur n&yacute;tt til n&aacute;msfr&oslash;&eth;iliga partin hj&aacute; kt-v&oslash;r&eth;inum.</p> <p>N&oacute;gv atlit skulu takast til talgildu &aacute;t&oslash;kini &iacute; sk&uacute;lanum!<br /> Vit mugu longu n&uacute; fyrireika lei&eth;slur, l&aelig;rarar, n&aelig;mingar og skipan, at talgildu landsroyndirnar og talgildu royndirnar eydnast &iacute; komandi sk&uacute;la&aacute;ri!</p> <p>Men vit eru eisini &iacute; eini skiftist&iacute;&eth; vi&eth; atliti at teldu-samskiftinum, n&uacute; vit fara fr&aacute; FirstClass til O365. Tilgongdin til FirstClass var dr&uacute;gv, og ta&eth; skal ikki undirmetast at skifta til n&yacute;ggju skipanina &ndash; b&aelig;&eth;i vi&eth; atliti at telduposti, &aacute;lmanakka og &ldquo;stevnum&rdquo;.</p> <p>Vit hava m&oslash;guleika at tryggja eina felags skipan, men ta&eth; krevur g&oacute;&eth;a og grei&eth;a tilgongd. Ta&eth; krevur f&oacute;lk &ldquo;&aacute; sta&eth;num&rdquo;, og at vit standa saman.</p> <p>Vi&eth; kt-kv&oslash;&eth;u<br /> f. nevndina &iacute; KT-var&eth;afelagnum J&aacute;kup av Skar&eth;i, forma&eth;ur</p> 26-05-2017 Verja vunnin rættindi og byggja á http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3063 <p>N&uacute;verandi s&aacute;ttm&aacute;li fer endaligt &uacute;r gildi 1. oktobur, og t&iacute;skil eru fyrireikingarnar til samr&aacute;&eth;ingarnar byrja&eth;ar. Flestu l&aelig;rarar hugsa einamest um l&oslash;nina. Og ta&eth; er v&aelig;lskijandi. L&oslash;nin fyllir n&oacute;gv &iacute; sinninum hj&aacute; okkum og &oslash;&eth;rum b&oacute;lkum &iacute; samfelagnum.</p> <p><strong>Styrkja ketuna</strong></p> <p>Ta&eth; eru t&oacute; onnur &oslash;ki, i&eth; vit eisini &aelig;tla at betra. &Iacute; hesum sambandi royna vit n&uacute; at styrkja ketuna millum nevndina, &aacute;litisf&oacute;lkini, lei&eth;slurnar og l&aelig;rararnar &aacute; mongu sk&uacute;lunum &ndash; solei&eth;is at l&aelig;rarar og lei&eth;slur &iacute; meiri mun kunnu f&aacute;a &aacute;virkan vi&eth; hugskotum og ynskjum til komandi samr&aacute;&eth;ingar.</p> <p>Fyri stuttum sendu vit eina &aacute;heitan &uacute;t til &oslash;ll &aacute;litisf&oacute;lkini &iacute; &oslash;llum sk&uacute;lum og sk&uacute;lasamst&oslash;rvum, har vit ynskja at hoyra, hv&oslash;rji m&aacute;l einst&oslash;ku sk&uacute;larnir hava &iacute; mun til komandi samr&aacute;&eth;ingar. J&uacute;, ivaleyst vilja flestu l&aelig;rararnir hava h&aelig;gri l&oslash;n &ndash; og ta&eth; fara vit sj&aacute;lvandi eisini eftir &ndash; men hvat anna&eth; kundu l&aelig;rarar hugsa&eth; s&aelig;r?</p> <p>Hv&oslash;rjar tillagingar eru &aacute;trokandi? Eru vit n&oslash;gd vi&eth; r&aelig;ttingarni&eth;urskur&eth;in? &Aacute;ttu vit &iacute; hesum sambandi at styrkt 7. flokk vi&eth; fleiri kravdum uppg&aacute;vum og harvi&eth; havt ni&eth;urskur&eth; eisini &iacute; 7. flokki? Ey&eth;s&aelig;&eth; er, at 7. flokkur er ein n&aacute;t&uacute;rligur partur &iacute; h&aacute;deildum &iacute; fleiri sk&uacute;lum.</p> <p>Hvussu vi&eth; innsk&uacute;lingini? Floksl&aelig;rarar &iacute; 1. flokki hava fingi&eth; betri s&oslash;mdir, men eiga vit at ste&eth;ga har?</p> <p>Og kundu vit ikki hugsa&eth; okkum betri m&oslash;guleikar at ment tann kreativa-, handaliga- og verkliga partin, solei&eth;is at vit fevna enn meira um ymisku evnini hj&aacute; okkara b&oslash;rnum?</p> <p>Vit v&oacute;na, at &aacute;litisf&oacute;lkini venda aftur til okkara &aacute;&eth;renn 15. juni vi&eth; einum ynskilista, har tr&yacute; &oslash;ki eru ra&eth;fest. &Aacute; hendan h&aacute;tt er felagi&eth; betur brynja&eth; til samr&aacute;&eth;ingarnar, sum byrja stutt eftir sk&uacute;labyrjan &iacute; august.</p> <p><strong>L&oslash;nin skal ra&eth;festast</strong></p> <p>L&oslash;nin er ein t&yacute;&eth;andi partur, og vit ynskja l&oslash;narh&aelig;kking. F&iacute;ggjarm&aacute;lar&aacute;&eth;harrin hevur bo&eth;a&eth; fr&aacute;, at hon v&oacute;nar, at ymisku fakfel&oslash;gini v&iacute;sa skynsemi og skilja, at vit eiga at minka um almennu &uacute;trei&eth;slurnar &iacute; g&oacute;&eth;um t&iacute;&eth;um. R&aacute;&eth;harrin eigur hinvegin at sannkenna, at ein sterkur f&oacute;lkask&uacute;li vi&eth; l&aelig;rarum, i&eth; kenna seg virdar er ein sokalla&eth; win-win st&oslash;&eth;a fyri b&oslash;rnini, l&aelig;rararnar og F&oslash;royaland.</p> <p>Landi&eth; ger n&uacute; &iacute;l&oslash;gur &aacute; hundra&eth;tals milli&oacute;nir &iacute; almenna kervi&eth;. Ein &iacute;l&oslash;ga &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lan hev&eth;i sanniliga eisini s&oslash;mt seg fyri landsins f&iacute;ggjarlei&eth;arar &ndash; b&aelig;&eth;i vi&eth;v&iacute;kjandi h&aelig;gri t&iacute;maj&aacute;ttan og l&oslash;narh&aelig;kkan. Vit hava tiki&eth; okkara samfelagsligu atlit &iacute; 90-&aacute;runum, har vit &iacute; samhuga vi&eth; t&aacute;verandi landsins st&oslash;&eth;u f&oacute;ru n&oacute;gv ni&eth;ur &iacute; l&oslash;n. Vit eru &iacute; roynd og veru &iacute; eini tilgongd at vinna hesi l&oslash;narr&aelig;ttindi aftur, og t&iacute;skil vilja vit ikki hoyra talan um l&oslash;narste&eth;g &iacute; hesum bl&oacute;mandi t&iacute;&eth;um.</p> <p>Lati&eth; okkum halda &aacute; vi&eth; konstruktivum samr&aacute;&eth;ingum, sum t&iacute;betur h&oacute;ast alt hava merkt samr&aacute;&eth;ingarnar seinastu &aacute;rini.</p> <p>&nbsp;</p> <p>&nbsp;</p> <p>&nbsp;</p> <p>&nbsp;</p> 30-05-2017 Málmenning á breddan http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3075 <p>Tann 16. mai &iacute; &aacute;r bj&oacute;&eth;a&eth;i Rigmor Dam, landsst&yacute;riskvinna &iacute; mentam&aacute;lum, til ein hugaroksdag um m&aacute;lmenning. Ymisk fakf&oacute;lk v&oacute;ru bo&eth;in fyri at gera dagin so fj&oslash;lbroyttan og gevandi sum m&oslash;guligt. Sagt var&eth; &aacute; degnum, at m&aacute;lmenning er eitt av hjartam&aacute;lunum hj&aacute; landsst&yacute;riskvinnuni. Hetta er gle&eth;iligt at hoyra, og v&oacute;nandi ver&eth;a or&eth;ini v&iacute;st &iacute; verki. V&oacute;nandi er ta&eth; ikki so, at hugaroksdagurin var byrjanin og endin.</p> <p>Ta&eth; er sj&aacute;lvandi gott at f&aacute;a g&oacute;&eth; hugskot fr&aacute; teimum, i&eth; arbei&eth;a vi&eth; m&aacute;li &aacute; ymsan h&aacute;tt, men ta&eth; er ney&eth;ugt, at t&aelig;r hugsanir, i&eth; komu fram, eisini ver&eth;a fylgdar. Sj&aacute;lvandi ikki alt &iacute; senn, men ein ra&eth;festing m&aacute; til.</p> <p>Hesin dagurin sn&uacute;&eth;i seg um b&oslash;rn undir sk&uacute;laaldri, men r&oslash;kkur longri enn so. Ta&eth; er eitt f&iacute;nt hugskot at byrja har, t&iacute; broytingin m&aacute; byrja vi&eth; teimum sm&aelig;stu, fyri s&iacute;&eth;ani at ver&eth;a fylgd upp av teimum, i&eth; skulu taka yvir; her hugsi eg ikki bert um f&oacute;lkask&uacute;lan, men &oslash;ll li&eth;ini, i&eth; koma eftir.</p> <p>Eitt av &rdquo;innsl&oslash;gunum&rdquo; var barnagar&eth;urin Stropin &aacute; Kambsdali, i&eth; arbei&eth;ir mi&eth;v&iacute;st vi&eth; m&aacute;lmenning &iacute; brei&eth;asta t&yacute;dningi. Hetta var sera hugvekjandi at s&iacute;ggja - og ikki minst at s&iacute;ggja og hoyra tvey starvsf&oacute;lk grei&eth;a so eldhuga&eth; fr&aacute; s&iacute;num arbei&eth;i. Ta&eth; s&aacute;st t&yacute;&eth;iliga &aacute; &oslash;llum br&oslash;gdum, at tey vistu, hvat tey gj&oslash;rdu og v&oacute;ru stolt av t&iacute;.</p> <p>Ta&eth; er av alst&oacute;rum t&yacute;dningi, at vit gerast tilvita&eth; um st&oslash;&eth;una hj&aacute; okkara m&oacute;&eth;urm&aacute;li. Vit mugu ikki sita hendur &iacute; favn og b&iacute;&eth;a, til st&oslash;&eth;an er so ring, at okkara vakra m&aacute;l fer fyri skeyti.</p> <p>Fremmand m&aacute;l floyma inn yvir okkara b&oslash;rn dagliga og allan dagin. Hetta er ein gongd, i&eth; vit ikki f&aacute;a gj&oslash;rt so n&oacute;gv vi&eth;, men ta&eth; er okkara avger&eth;, um vit velja, at h&oslash;vu&eth;sm&aacute;li&eth; &iacute; n&oacute;gvum av hesum mi&eth;lum skal vera &aacute; fremmandum m&aacute;li, ella um vit taka taki&eth; og velja f&oslash;royskt. Ta&eth; skuldi veri&eth; sj&aacute;lvsagt, at f&oslash;royskt longu var &aacute; &oslash;llum hesum mi&eth;lum, men so er ikki.</p> <p>Ein av ni&eth;urst&oslash;&eth;unum &aacute; degnum var &rdquo;ta&eth; kostar at vera eitt l&iacute;ti&eth; m&aacute;l&rdquo;, og ta&eth; er so satt, sum ta&eth; er sagt. Ta&eth; kostar alt&iacute;&eth; at var&eth;veita eitt m&aacute;l, og l&iacute;til m&aacute;l eru enn meiri h&oacute;tt enn onnur, og t&iacute; mugu vit leggja okkum &iacute; geyma, at &aacute;byrgdin liggur &aacute; okkum &oslash;llum. Vit mugu l&aelig;ra okkara b&oslash;rn gott m&aacute;l, vit mugu bj&oacute;&eth;a teimum f&oslash;royskt &aacute; &oslash;llum mi&eth;lum. Vit mugu bj&oacute;&eth;a b&oslash;rnum okkara dygdargott sj&oacute;nvarp og &uacute;tvarp, dygdarg&oacute;&eth;an lesna&eth; og t&oacute;nleik; tey mugu hoyra og lesa gott m&aacute;l, har tey fer&eth;ast vi&eth;/&aacute; mi&eth;lunum. Vit mugu gera hetta arbei&eth;i.</p> <p>V&oacute;nandi ver&eth;ur framt&iacute;&eth;in so bj&oslash;rt, at vit kunnu hyggja aftur og siga: Vit megna&eth;u ta&eth;!</p> 07-06-2017 Frá trygdarumboði til trygdarbólk http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3098 <p>Arbei&eth;i&eth; vi&eth; trygdini &aacute; sk&uacute;lunum hevur ikki veri&eth; serliga skipa&eth;. Sk&uacute;larnir hava &iacute; n&oacute;gv &aacute;r havt ta skipan, at eitt trydgarumbo&eth; er valt millum l&aelig;rararnar &aacute; sk&uacute;lanum. Hetta umbo&eth; hevur arbeitt einsamalt og &oacute;l&oslash;nt vi&eth; trygdarvi&eth;urskiftunum &aacute; sk&uacute;lanum. Av hesi avmarka&eth;u skipan hevur trygd &aacute; arbei&eth;spl&aacute;ssinum veri&eth; l&iacute;ti&eth; umr&oslash;tt millum l&aelig;rarar. L&aelig;rarar hava arbeitt og arbei&eth;a uttan at hugsa st&oacute;rt um egna trygd. T&iacute;verri.</p> <p>Arbei&eth;sumhv&oslash;rvisl&oacute;gin kom &iacute; gildi 11. mai &iacute; 2000. Vi&eth; t&iacute; vildu landsmyndugleikarnir hava tryggar arbei&eth;sumst&oslash;&eth;ur &aacute; arbei&eth;spl&aacute;ssunum. Men sk&uacute;larnir, arbei&eth;sumst&oslash;&eth;urnar hj&aacute; l&aelig;rarum og lei&eth;slum, hava ikki fylgt vi&eth; &aacute; hesum &oslash;ki. Sk&uacute;labygningarnir eru kommunalir, me&eth;an vit l&aelig;rarar eru settir undir Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;num. N&uacute; hevur Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;i&eth; tiki&eth; &aacute;byrgd av arbei&eth;inum vi&eth; trygdini &aacute; arbei&eth;spl&aacute;ssinum hj&aacute; l&aelig;rarum og lei&eth;slum. Naka&eth; seinka&eth;, men t&oacute; gott, at skipa&eth; vi&eth;urskifti n&uacute; koma &iacute; lag &aacute; hesum &oslash;ki.</p> <p>&Iacute; sk&uacute;la&aacute;rinum er arbei&eth;i&eth; vi&eth; trygdini &aacute; arbei&eth;spl&aacute;ssinum skipa&eth; samb&aelig;rt arbei&eth;sumhv&oslash;rvisl&oacute;gini. L&aelig;rarar og starvsf&oacute;lk &aacute; sk&uacute;lunum hava valt s&iacute;ni trygdarumbo&eth; og trygdarb&oacute;lkar ella trygdarnevndir skipa&eth;ar. Trygdarumbo&eth;ini hava eisini veri&eth; &aacute; trygdarskei&eth;i. Skei&eth;i&eth; gav eitt innlit &iacute; arbei&eth;sumhv&oslash;rvisl&oacute;gina og nart vi&eth; ymsu &oslash;kini &iacute; t&iacute; fysiska arbei&eth;sumhv&oslash;rvinum. Ein l&iacute;til partur av skei&eth;inum var eisini um s&aacute;larliga arbei&eth;sumhv&oslash;rvi&eth;.</p> <p>S&aacute;larliga arbei&eth;sumhv&oslash;rvi&eth; fylti l&iacute;ti&eth; &aacute; skei&eth;inum, og vitanin &aacute; &oslash;kinum er ikki so neyv, men ta&eth; &oslash;ki&eth; er nokk ta&eth;, har flestu vandar og h&oacute;ttanir eru &aacute; heilsuna hj&aacute; l&aelig;rarum og lei&eth;slum. Vit eru allat&iacute;&eth;ina &iacute; samskifti vi&eth; n&aelig;mingar, foreldur, starvsfelagar og myndugleikar, og okkara fremsta ambo&eth; er okkara pers&oacute;nur. T&iacute; er sliti&eth; st&oacute;rt av okkara sinni, og s&aacute;larligir arbei&eth;sska&eth;ar s&iacute;ggjast seint, og myndugleikarnir vilja illa kennast vi&eth; teir, samanbori&eth; vi&eth; eitt broti&eth; bein. T&iacute; eigur serliga ta&eth; s&aacute;larliga arbei&eth;sumhv&oslash;rvi&eth; at ra&eth;festast &iacute; sk&uacute;lunum.</p> <p>Hetta &oslash;ki&eth; hevur ligi&eth; &aacute; l&aacute;ni &iacute; n&oacute;gv &aacute;r, t&iacute; er n&oacute;gv at gera hj&aacute; trygdarb&oacute;lkunum. Eitt ta&eth; fyrsta arbei&eth;i&eth; hj&aacute; m&aacute; vera at venja l&aelig;rarar at hugsa um egna heilsu og arbei&eth;sumhv&oslash;rvi&eth; &iacute; starvinum. Eg vil heita &aacute; &oslash;ll at taka v&aelig;l &iacute;m&oacute;ti trygdarumbo&eth;num, i&eth; arbei&eth;ir fyri, at vit koma eins fr&iacute;sk heim fr&aacute; arbei&eth;inum, sum vit m&oslash;ttu.</p> <p>Arbei&eth;sumhv&oslash;rvisl&oacute;gin: http://logir.fo/Logtingslog/70-fra-11-05-2000-um-arbeidsumhvorvi-sum-broytt-vid-logtingslog-nr-18-fra-8-mai</p> <p>&nbsp;</p> 14-06-2017 Afturkomin av seturskúla http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3105 <p>Hetta er t&iacute;&eth;in, t&aacute; fleiri flokkar kring landi&eth; hava veri&eth; &aacute; setursk&uacute;la.</p> <p>Sj&aacute;lv eri eg so heppin at hava veri&eth; &aacute; setursk&uacute;la &iacute; Mikladali vi&eth; 3. flokki. Hesir t&uacute;rar eru alt&iacute;&eth; gevandi, b&aelig;&eth;i fyri okkum vaksnu, men so sanniliga eisini fyri n&aelig;mingarnar.</p> <p>Vit eru saman &aacute; ein &oslash;&eth;rv&iacute;si h&aacute;tt. Hetta gevur okkum, sum eru um b&oslash;rnini, m&oslash;guleika at s&iacute;ggja b&oslash;rnini &iacute; n&yacute;ggjum umhv&oslash;rvi og undir n&yacute;ggjum treytum. Hetta gevur okkum eina betri heildarmynd av b&oslash;rnunum, og kann so avgj&oslash;rt styrkja okkara samstarv frameftir.</p> <p>Setursk&uacute;li hevur seinastu &aacute;rini veri&eth; skerdur, so ta&eth; er ikki eins l&aelig;tt hj&aacute; lei&eth;slum at loyva l&aelig;rarum &aacute; setursk&uacute;la. T&iacute;marnir eru skerdir, og t&iacute; hava n&oacute;gvir sk&uacute;lar lagt fast, hv&oslash;rjir flokkar/&aacute;rgangir fara &aacute; setursk&uacute;la. Hetta hevur alt&iacute;&eth; veri&eth; ymiskt fr&aacute; sk&uacute;la til sk&uacute;la.</p> <p>&Iacute;me&eth;an SSP og AKT-toymini r&aacute;&eth;leggja okkum og foreldrum um at skapa felags upplivingar og fyrireika ymisk tilt&oslash;k fyri at styrkja samanhald og trivna&eth;, og fyri at minka um happing, velur MMR at skerja t&iacute;matali&eth; til setursk&uacute;lar. Kanningar v&iacute;sa, at vit t&iacute;anverri ikki liggja aftanfyri, t&aacute; ta&eth; kemur til happing og annan mistrivna&eth;. &nbsp;</p> <p>Fyri m&aelig;r at s&iacute;ggja er onki ivam&aacute;l um, hv&oslash;rt vit skulu hava t&iacute;&eth; til setursk&uacute;larnar, og sj&aacute;lvandi skal hetta eisini skr&aacute;setast &iacute; virksemis&aelig;tlanini. Vit, sum arbei&eth;a &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum, vita, hvussu st&oacute;rt gagn setursk&uacute;lin er fyri menning og trivna&eth;. T&iacute; hava vit lyndi til at fara &aacute; setursk&uacute;la, h&oacute;ast hetta ikki er skr&aacute;sett. Vit vita, at hetta gagnar okkara arbei&eth;i og at n&aelig;mingarnir hava &oacute;metaliga st&oacute;ra gle&eth;i av hesum.<br /> Fyri meg er ta&eth; heilt burturvi&eth;, at man hevur st&oacute;rar skei&eth;sdagar fyri allar l&aelig;rarar &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum um happing, samstundis sum man minkar um tey tilt&oslash;kini, sum veruliga b&oslash;ta um &aacute; sama &oslash;ki. Tr&oslash;ini vaksa ikki inn &iacute; himmalin, og ta&eth; ger pengapungurin &aacute; MMR heldur ikki. T&iacute;maliga tekur setursk&uacute;li ikki n&oacute;gv pl&aacute;ss &iacute; virksemis&aelig;tlanini. Fyrsti dagur gevur 14 t&iacute;mar, eftirfylgjandi dagar geva 10 t&iacute;mar. T&aacute; so t&iacute;mar, vit annars skuldu undirv&iacute;st, ver&eth;a skr&aacute;settir sum avl&yacute;st t&iacute;&eth;, er ikki n&oacute;gv eftir. T&iacute; loyvi eg m&aelig;r at ivast &iacute;, um MMR veit, hvussu st&oacute;ran ska&eth;a hetta ger, &iacute; mun til ta sparing MMR fremur.</p> <p>T&iacute;anverri veit eg ikki um nakra kanning av hesum, men eg upplivi ta&eth;, sum at teir flokkar &iacute; ofta eru saman &aacute; setursk&uacute;la, hava eitt munandi betri samanhald, og trivna&eth;urin hj&aacute; n&aelig;mingunum er g&oacute;&eth;ur. V&oacute;nandi fer MMR at s&iacute;ggja, hvussu t&yacute;dningarmikil hesin parturin av okkara arbei&eth;i er.</p> <p>&nbsp;</p> 22-06-2017 NAN í Føroyum http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3112 <p>NAN er stytting fyri Nordisk Arbejdsmilj&oslash; Netv&aelig;rk. &Iacute; 2010 t&oacute;ku donsku fakfel&oslash;gini, Danmarks L&aelig;rerforening og BUPL, stig til at skipa ein &aacute;rligan fund um arbei&eth;sumhv&oslash;rvi millum nor&eth;urlendsk fel&oslash;g, i&eth; umbo&eth;a starvsf&oacute;lk &aacute; f&oacute;lkask&uacute;la- og dagstovna&oslash;kinum. Fel&oslash;gini eru frammanundan umbo&eth;a&eth; &iacute; NLS, Nordiska L&auml;rarorganisationers Samr&aring;d.</p> <p>Fyrsti fundurin var hildin &iacute; Keypmannahavn 31. mai og 1. juni &iacute; 2010.&nbsp;&Aacute; fundinum var semja um arbei&eth;s&oslash;ki&eth; hj&aacute; samstarvinum. Dentur skal leggjast &aacute; &uacute;tb&uacute;gving av starvsf&oacute;lkum og lei&eth;slum &aacute; arbei&eth;sumhv&oslash;rvis&oslash;kinum, og kunnast skal um kanningar og &aacute;t&oslash;k vi&eth;v&iacute;kjandi larmi og inniluft, sj&uacute;krafr&aacute;veru, har&eth;skapi, happing og strongd.</p> <p>Samanumtiki&eth; skal fundurin v&iacute;sa &aacute; lei&eth;ir at b&oslash;ta um arbei&eth;svi&eth;urskifti og t&yacute;dningin av g&oacute;&eth;um arbei&eth;sumhv&oslash;rvi.<br /> Millum fundirnar samskifta partarnir elektroniskt. J&uacute;st samskifti og kunning millum londini hevur st&oacute;ran t&yacute;dning, t&iacute; politisku myndugleikarnir v&iacute;sa ofta &aacute; vi&eth;urskiftini &iacute; &oslash;&eth;rum londum, t&aacute; avger&eth;ir skulu takast ella r&aelig;ttari &uacute;tsetast, og t&aacute; er gott at vita, hvussu vi&eth;urskiftini &iacute; veruleikanum eru.</p> <p>&Iacute; d&oslash;gunum 7. til 9. juni &iacute; &aacute;r var &aacute;rligi fundurin hildin &iacute; F&oslash;royum. Tilsamans 14 luttakarar, umbo&eth;andi &oslash;ll Nor&eth;urlond, t&oacute;ku lut &aacute; fundinum. Tvey fel&oslash;g g&oacute;vu avbo&eth; orsaka&eth; av s&aacute;ttm&aacute;lasamr&aacute;&eth;ingum. &Uacute;r F&oslash;royum t&oacute;ku F&oslash;roya L&aelig;rarafelag og F&oslash;roya Pedagogfelag lut.</p> <p>Ta&eth; kemur ikki &oacute;vart &aacute;, at vit &iacute; &aacute;v&iacute;san mun eru eftirb&aacute;tar &aacute; arbei&eth;sumhv&oslash;rvis&oslash;kinum, t&iacute; solei&eth;is er ta&eth; &aacute; so mongum &oslash;kjum. &Oslash;ki&eth; hevur ikki fingi&eth; h&oslash;ga ra&eth;festing, og vit standa enn &aacute; vegam&oacute;tinum, har vit burturav hugsa arbei&eth;sumhv&oslash;rvi sum fyribyrging av &oacute;happum og kropsligum sliti, v&aelig;l vitandi at st&oacute;ra f&oacute;lkasj&uacute;kan &iacute; framt&iacute;&eth;ini ver&eth;ur strongd, m.a. orsaka&eth; av &oacute;n&oslash;ktandi arbei&eth;sumst&oslash;&eth;um og &oacute;samsvari millum kr&oslash;v og tilfeingi. Men vit eru &aacute;vegis at seta s&aacute;larligt arbei&eth;sumhv&oslash;rvi &aacute; dagsskr&aacute; eisini.</p> <p>Fakfel&oslash;gini &iacute; st&oacute;ru Nor&eth;urlondunum hava orku og leggja st&oacute;ra dent &aacute; at arbei&eth;a vi&eth; arbei&eth;sumhv&oslash;rvi, somulei&eth;is hava tey hollar kanningar at v&iacute;sa &aacute;. Hj&aacute; sm&aelig;rru londunum eru fundirnir og samstarvi&eth; eitt gilt h&oslash;vi at f&aacute;a kunnleika til n&yacute;ggju vitanina &aacute; &oslash;kinum.</p> <p>Og vit hava onga ors&oslash;k at halda, at vi&eth;urskiftini hj&aacute; okkum eru annarlei&eth;is enn a&eth;rasta&eth;ni. Limakanningin hj&aacute; Starvsmannafelagnum &aacute; heysti 2014 v&iacute;sti m.a., at annar hv&oslash;r limur &iacute; Starvsmannafelagnum hevur havt illgruna um strongd tey seinastu tr&yacute; &aacute;rini. Umlei&eth; fimti hv&oslash;r limur hevur veri&eth; hj&aacute; l&aelig;kna vi&eth; s&iacute;num illgruna, og umlei&eth; t&iacute;ggjundi hv&oslash;r hevur veri&eth; sj&uacute;kramelda&eth;ur vegna strongd. &Iacute; l&iacute;knandi kanning, sum Pedagogfelagi&eth; gj&oslash;rdi &iacute; 2015, s&oslash;gdu 15% av teimum spurdu, at tey h&oslash;vdu veri&eth; hj&aacute; l&aelig;kna innan fyri teir seinastu 12 m&aacute;na&eth;irnar vegna illgruna um strongd. Hetta eru r&aelig;&eth;andi t&oslash;l, i&eth; eiga at takast &iacute; &aacute;lvara.</p> 06-07-2017 30 útbúnir støddfrøðivegleiðarar til reiðar http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3114 <p>Fyrrapartin 12. juni st&oacute;&eth; tann fyrsti st&oslash;ddfr&oslash;&eth;iveglei&eth;arin royndina &iacute; h&oslash;lunum hj&aacute; N&aacute;mi &aacute; Hoyv&iacute;ksvegnum, og n&aelig;stu dagarnar fylgdu 29 l&aelig;rarar eftir, so at vit n&uacute; hava 30 n&yacute;klaktar st&oslash;ddfr&oslash;&eth;iveglei&eth;arar &uacute;r &oslash;llum &oslash;kjum F&oslash;royum. Hesi eru n&uacute; kl&aacute;r og gle&eth;a seg at virka &iacute; sk&uacute;lanum komandi sk&uacute;la&aacute;r og n&oacute;gv &aacute;r fram.</p> <p>Hesir 30 l&aelig;rararnir, i&eth; n&uacute; eisini kunnu kalla seg st&oslash;ddfr&oslash;&eth;iveglei&eth;arar, hava lisi&eth; afturat og aftur vi&eth; l&aelig;rarastarvinum seinastu tr&yacute; &aacute;rini. Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;i&eth; hevur skipa&eth; &uacute;tb&uacute;gvingina &iacute; samstarvi vi&eth; UCC &iacute; Keypmannahavn. &Uacute;tb&uacute;gvingin, i&eth; er 60 ECTS-stig, hevur veri&eth; v&aelig;l skipa&eth;, og eldhuga&eth;ir undirv&iacute;sarar fr&aacute; UCC hava fer&eth;ast til F&oslash;royar tv&aelig;r fer&eth;ir hv&oslash;rt h&aacute;lv&aacute;r at undirv&iacute;sa hesum. Afturat undirv&iacute;singini hava hesi vegleitt vi&eth; uppg&aacute;vunum, i&eth; eru latnar inn h&aacute;lv&aacute;rliga. Uppg&aacute;vurnar og undirv&iacute;singin hevur alla t&iacute;&eth;ina tiki&eth; st&oslash;&eth;i &iacute; gerandisdegnum hj&aacute; st&oslash;ddfr&oslash;&eth;il&aelig;rarunum og mi&eth;a&eth; &iacute;m&oacute;ti arbei&eth;inum sum veglei&eth;arar &iacute; st&oslash;ddfr&oslash;&eth;i &aacute; teirra sk&uacute;la.</p> <p>Endaliga pr&oacute;vt&oslash;kan t&oacute;k st&oslash;&eth;i &iacute; eini verk&aelig;tlan, i&eth; l&aelig;rararnir hava ment og roynt &aacute; s&iacute;num sk&uacute;la. Verk&aelig;tlanirnar fingu g&oacute;&eth; skotsm&aacute;l fr&aacute; pr&oacute;vd&oacute;maranum, og royndirnar fr&aacute; teimum eru n&oacute;gvar og ymiskar. Nevnast kunnu t.d., hvussu vit kunnu hj&aacute;lpa n&aelig;mingum vi&eth; avbj&oacute;&eth;ingum &iacute; st&oslash;ddfr&oslash;&eth;i fyrstu sk&uacute;la&aacute;rini, hvussu vit kunnu f&aacute;a meira r&oslash;rslu vi&eth; &iacute; undirvisingina, hvussu vit kunnu skipa samstarvi&eth; millum st&oslash;ddfr&oslash;&eth;il&aelig;rararnar &aacute; sk&uacute;lanum, hvussu teldlar kunnu br&uacute;kast &iacute; undirv&iacute;singini, hvussu l&aelig;rarin kann vera tilvita&eth;ur um m&aacute;li&eth;, og hvussu samr&oslash;&eth;ur millum n&aelig;mingar &iacute; undirv&iacute;singini kunnu stu&eth;la innl&aelig;ringina hj&aacute; t&iacute; einstaka. Hetta eru g&oacute;&eth;ar royndir, i&eth; l&aelig;rarar &aacute; einstaku sk&uacute;lunum n&uacute; eiga.</p> <p>Sambandi&eth; millum st&oslash;ddfr&oslash;&eth;iveglei&eth;ararnar er gott, n&uacute; teir hava savnast javnan seinastu tr&yacute; &aacute;rini. N&uacute; kennast st&oslash;ddfr&oslash;&eth;il&aelig;rarar &uacute;r ymsum p&oslash;rtum av landinum og vita, hvussu onnur skipa undirv&iacute;singina &iacute; st&oslash;ddfr&oslash;&eth;i. N&uacute; &uacute;tb&uacute;gvingin er li&eth;ug hv&oslash;rvur hetta h&oslash;vi&eth; at hittast, og saknur ver&eth;ur &iacute; samr&oslash;&eth;unum og kjakinum, i&eth; hevur veri&eth; mennandi. St&oslash;ddfr&oslash;&eth;iveglei&eth;ararnir arbei&eth;a t&iacute; vi&eth; at stovna s&iacute;tt undirfelag &iacute; F&oslash;roya L&aelig;rarafelag, fyri at var&eth;veita samstarvi&eth; og styrkja undirv&iacute;singina &iacute; st&oslash;ddfr&oslash;&eth;i. Undirfelagi&eth; skal ver&eth;a v&aelig;lkomi&eth;, og hetta ver&eth;ur t&iacute;ggjunda undirfelagi&eth; hj&aacute; fakfelagnum.</p> <p>&Iacute; t&iacute;maj&aacute;ttanini hj&aacute; sk&uacute;lunum til komandi sk&uacute;la&aacute;r s&aelig;st, at st&oslash;ddfr&oslash;&eth;iveglei&eth;ararnir f&aacute;a somu t&iacute;&eth;arkarmar sum lesiveglei&eth;ararnir. Hv&oslash;r uppg&aacute;van hj&aacute; teimum ver&eth;ur, er ikki l&yacute;st enn, og ta&eth; kann &oacute;r&oacute;gva. Men um st&oslash;ddfr&oslash;&eth;iveglei&eth;ararnir f&aacute;a g&oacute;&eth;ar karmar at virka undir, so hava teir holla vitan og sambond at skipa s&iacute;tt arbei&eth;i &aacute; sk&uacute;lunum &iacute; samstarvi vi&eth; l&aelig;rarar og lei&eth;slur. So kann arbei&eth;sl&yacute;singin spretta &uacute;r hesum royndunum.</p> <p>Eg vil ynskja st&oslash;ddfr&oslash;&eth;iveglei&eth;arunum til lukku vi&eth; st&oslash;ddfr&oslash;&eth;iveglei&eth;ara&uacute;tb&uacute;gvingini og ynski teimum g&oacute;&eth;a eydnu &iacute; yrkinum. Vi&eth; teimum eru m&oslash;guleikarnir fyri eini g&oacute;&eth;ari undirv&iacute;sing &iacute; st&oslash;ddfr&oslash;&eth;i &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum munandi betur.</p> <p>Undirfel&oslash;g hj&aacute; F&oslash;roya L&aelig;rarafelag: http://www.lararafelag.fo/felagi&eth;/undirfel&oslash;g<br /> St&oslash;ddfr&oslash;&eth;iveglei&eth;arar kl&aacute;rir n&aelig;sta sk&uacute;la&aacute;r: http://www.lararafelag.fo/st%C3%B8ddfr%C3%B8%C3%B0iveglei%C3%B0arar-kl%C3%A1rir-n%C3%A6sta-sk%C3%BAla%C3%A1r-1</p> 07-07-2017 Lítið, minni, minst http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3116 <p>So er enn eitt sk&uacute;la&aacute;r fari&eth; aftur um bak. Eg siti og skrivi hesa grein sama dag, sum eg havi fingi&eth; summarfr&iacute;, og ikki minst sama dag, sum eg havi fingi&eth; m&iacute;na fam&oslash;su t&iacute;matalvu. At f&aacute;a t&iacute;matalvuna er alt&iacute;&eth; spennandi, og eftir hondini er ta&eth; ikki alt&iacute;&eth; vi&eth; g&oacute;&eth;um v&oacute;num, at man hyggur at t&iacute;matalvuni. Brennandi spurningurin er ikki longur, hv&oslash;rjar l&aelig;rugreinar og hv&oslash;rjar flokkar havi eg n&aelig;sta &aacute;r, men heldur, hvussu n&oacute;gvar pultst&iacute;mar havi eg n&aelig;sta &aacute;r, t&iacute; tendensurin er, at vit skulu undirv&iacute;sa meira og hava minni t&iacute;&eth; til restina, sum eftir hondini fyllir r&aelig;ttiliga n&oacute;gv &iacute; sk&uacute;lanum.</p> <p>Eg tosa&eth;i vi&eth; ein stj&oacute;ra, sum seg&eth;i m&aelig;r, at tr&yacute; &aacute;r &aacute; ra&eth; er undiv&iacute;singart&iacute;matali&eth; hj&aacute; l&aelig;rarum h&aelig;kka&eth; ein t&iacute;ma um &aacute;ri&eth;. Hetta er sj&aacute;lvandi ymiskt, hvussu ta&eth; rakar, men sta&eth;festast kann, at so er, t&iacute; ta&eth; er ta&eth; sama, sum l&aelig;rarar bera fram.<br /> &Iacute; &aacute;r hevur veri&eth; reypa&eth; &iacute; fj&oslash;lmi&eth;lunum um, at endiliga f&aacute;a n&aelig;mingar &iacute; sjeynda flokki samfelagsfr&oslash;&eth;i &aacute; t&iacute;matalvuna, heilar tveir t&iacute;mar um vikuna, og ikki minst at t&iacute;mar fylgja vi&eth;. Hetta er st&oacute;rt, samfelagsfr&oslash;&eth;i er t&yacute;dningarmiki&eth;, men ta&eth; er ring at f&aacute;a eyga &aacute; t&iacute;marnar, i&eth; fylgja vi&eth;. Samstundis eru st&oslash;ddfr&oslash;&eth;iveglei&eth;arar klaktir og skulu eisini hava t&iacute;mar fyri at r&oslash;kja ta uppg&aacute;vuna, men har havi eg onki hoyrt um at t&iacute;mar fylgja vi&eth;, men onkur annar skal nokk siga naka&eth; anna&eth;.</p> <p>Havandi hetta &iacute; huga, so skuldi veri&eth; sj&aacute;lvsagt, at ein sk&uacute;li, i&eth; hevur n&oslash;kulunda sama n&aelig;mingatal sk&uacute;la&aacute;ri&eth; 16/17 og 17/18, skuldi fingi&eth; fleiri t&iacute;mar. Eftir at hava tosa&eth; vi&eth; ein lei&eth;ara &aacute; einum mi&eth;alst&oacute;rum sk&uacute;la vi&eth; n&aelig;rum sama n&aelig;mingatali hesi b&aelig;&eth;i undirv&iacute;singar&aacute;rini, m&aacute; eg sta&eth;festa, at so er ikki. Sannleikin er tann, at t&iacute;maj&aacute;ttanin er minka&eth; eitt vet, sj&aacute;lvt um uppg&aacute;vunar eru fleiri. Hvussu kann ta&eth; samsvara vi&eth; &uacute;ts&oslash;gninar, at t&iacute;mar fylgja vi&eth;, og at t&iacute;maj&aacute;ttanin ikki er l&aelig;kka&eth;?</p> <p>Skj&oacute;tt fari eg at syngja &iacute; sama k&oacute;ri sum tey, i&eth; syngja &rdquo;hvussu kann ta&eth; vera, at man hevur r&aacute;&eth; til risa&iacute;l&oslash;gur &iacute; dey&eth; ting, men man hevur ikki r&aacute;&eth; til at gera &iacute;l&oslash;gur &iacute; b&oslash;rn, ung og gomul?&rdquo; Sj&aacute;lvandi eri eg vitandi um, at landsins r&iacute;kid&oslash;mi m&aacute; deilast millum tey, i&eth; her b&uacute;gva, og at ta&eth; ver&eth;ur seinur dagur, at vit ver&eth;a samd um, hvussu ta&eth; skal gerast. Men ta&eth; er eisini ney&eth;ugt, at landsins myndugleikar gera s&aelig;r greitt, hvat kann f&aacute;ast fyri pengarnar, i&eth; ver&eth;a tilluta&eth;ir. Man kann ikki v&aelig;nta s&aelig;r at f&aacute;a somu t&aelig;nastu fyri somu j&aacute;ttan, t&aacute; uppg&aacute;vurnar vera fleiri og kompleksari. Er j&aacute;ttanin tann sama, men uppg&aacute;vurnar fleiri, so er ney&eth;ugt at sta&eth;festa, hvat ikki skal r&oslash;kjast ella gerast.</p> 10-07-2017 Góða skúlamentanin http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3118 <p>Farna sk&uacute;la&aacute;r er fari&eth; aftur um okkum, og vit standa helst &oslash;ll og hugsa, hvussu komandi sk&uacute;la&aacute;r fer at ver&eth;a. Fleiri hava longu eins&aelig;ris og &iacute; toymum lagt arbei&eth;s&aelig;tlanir. Fleiri n&yacute;ggir l&aelig;rarar fara n&uacute; &uacute;t i&iacute;sk&uacute;larnar og f&aacute;a k&aelig;rkomnar royndir, og vit ynskja teimum hjartaliga v&aelig;lkomnum. Heili 40 l&aelig;rarar hava fingi&eth; pr&oacute;gv &iacute; juni.</p> <p><strong>T&yacute;dningarmesti f&oacute;lkastovnur</strong><br /> Ta&eth; er &iacute; roynd og veru ein &oslash;giliga t&yacute;dningarmikil leiklutur, vit l&aelig;rarar hava. Ta&eth; eru vit helst &oslash;ll grei&eth; um, men eiga ongant&iacute;&eth; at gloyma hetta. Vit skulu fyrst og fremst veita fakligar f&oslash;rleikar, geva &iacute;bl&aacute;stur og menna og fyrireika okkara n&aelig;mingar til framhaldandi g&oacute;&eth;a tilveru &iacute; einum f&oacute;lkar&aelig;&eth;isligum samfelag.</p> <p>Sm&iacute;la vit og v&iacute;sa gla&eth;a orku hv&oslash;rja fer&eth;, vit koma inn &iacute; ein sk&uacute;laflokk, smittar hetta beint ni&eth;ur &iacute; n&aelig;mingarnar. Hv&oslash;nn dag &aacute;ttu vit at komi&eth; vi&eth; &ldquo;onkrum spennandi&rdquo;, sum kann vera okkurt fakligt ella okkurt heilt anna&eth;. Solei&eth;is f&aelig;rt t&uacute; vir&eth;ing, gevandi floksumhv&oslash;rvi og eina g&oacute;&eth;a sk&uacute;lamentan.</p> <p><strong>Truplu avbj&oacute;&eth;ingarnar hj&aacute; l&aelig;rarum</strong><br /> T&oacute; eru t&iacute;&eth;irnar broyttar somiki&eth; n&oacute;gv b&aelig;&eth;i vi&eth;v&iacute;kjandi samfelagsligum-, sosiologiskum- og familjuvi&eth;urskiftum, at hetta nat&uacute;rliga &aacute;virkar sk&uacute;lar og n&aelig;mingar kring alt landi&eth;.<br /> Og ta&eth; er serliga broytta familjumynstri&eth;, sum l&aelig;rarar merkja hv&oslash;nn dag b&aelig;&eth;i beinlei&eth;is og &oacute;beinlei&eth;is. B&oslash;rn, i&eth; hava fleiri b&uacute;sta&eth;ir; b&oslash;rn, i&eth; eru merkt av klandri og &oacute;semjum hj&aacute; foreldrum; b&oslash;rn, i&eth; b&uacute;gva &aacute; barnaheimi; og b&oslash;rn, i&eth; hava s&aacute;larliga sj&uacute;k foreldur. Sj&aacute;lvandi merkja vit eisini sokalla&eth;ar &ldquo;eydnusamar hj&uacute;naskilna&eth;ir&rdquo;, har b&oslash;rnini als ikki eru &aacute;virka&eth; av n&yacute;ggjum gerandisdegi, men hin parturin fyllir kortini n&oacute;gv.</p> <p>Vit s&iacute;ggja kedd b&oslash;rn, ill b&oslash;rn, b&oslash;rn vi&eth; angist og b&oslash;rn, i&eth; hava sera trupult vi&eth; at hugsavna seg. Serliga tykjast hesi b&oslash;rn at virka illa &aacute; sosiala pallinum. Sum heild eru n&oacute;gvar &oacute;lukkuligar lagnur, har familjurnar hj&aacute; hesum b&oslash;rnum eru &iacute; skeljasori.</p> <p><strong>Vit eiga at vera tryggir klettar</strong><br /> T&aacute; i&eth; st&oslash;&eth;ur eru, har n&aelig;mingar v&iacute;sa ke&eth;iligan atbur&eth; m&oacute;ti okkum ella &oslash;&eth;rum b&oslash;rnum mugu vit s&iacute;ggja hesa st&oslash;&eth;urnar sum eina avbj&oacute;&eth;ing og ikki taka naka&eth; pers&oacute;nligt. Vit mugu vera klettar &iacute; teirra l&iacute;vi og heldur r&uacute;ma hesum b&oslash;rnum, sum &iacute;m&oacute;ti teirra vilja hava fingi&eth; eina trupla l&iacute;vsbyrjan.</p> <p>Vit eiga at finna h&oacute;skandi loysnir, har vit eisini sj&aacute;lvandi eiga at hava &iacute; huga at verja &oslash;ll b&oslash;rnini &iacute; flokkinum. Er talan um ov st&oacute;ra byr&eth;u, eiga lei&eth;slur at finna a&eth;rar h&oacute;skandi loysnir, sum hj&aacute;lpa n&aelig;minginum vi&eth; trupulleikum, flokkinum og l&aelig;raranum. &nbsp;<br /> &nbsp;</p> 11-07-2017 Verkligur skúli http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3120 <p>Ta&eth; er &aacute;hugavert at hoyra, hvussu t&yacute;dningarmiki&eth; ta&eth; er at f&aacute;a eina meiri verkliga breyt &aacute; Glasi. Sannf&oslash;ringin er, at n&aelig;mingar, i&eth; ikki eru b&oacute;kligir, mugu hava atgongd til eina meiri verkliga &uacute;tb&uacute;gving. Hesir n&aelig;mingar mugu hava atgongd til eina t&oslash;knibreyt og sostatt hava m&oslash;guleika at ganga &iacute; einum meiri t&oslash;kniligum og verkligum mi&eth;n&aacute;mssk&uacute;la.</p> <p>Eitt sindur av kjaki hevur veri&eth; um, hv&oslash;rt verklig breyt skal vera &aacute; Glasi, og um hetta hevur &aacute;virkan &aacute; n&aelig;mingagrundarlagi&eth; til tekniska sk&uacute;lan &iacute; Klaksv&iacute;k.</p> <p>Ta&eth;, sum eg haldi vera &aacute;hugavert vi&eth; hesum, er, at samstundis sum mi&eth;n&aacute;mssk&uacute;larnir togast um hesar n&aelig;mingar, er ikki serliga st&oacute;rt r&uacute;m fyri teimum &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum. F&oacute;lkask&uacute;lin hevur ikki royndir &iacute;, hvussu n&aelig;mingar megna at loysa praktiskar uppg&aacute;vur. N&aelig;mingarnir &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum, sum veruliga duga v&aelig;l &iacute; t.d. handverki og list, handarbei&eth;i og sm&iacute;&eth;, og sum samstundis ikki eru eins dugnaligir og a&eth;rir &iacute; b&oacute;kligu l&aelig;rugreinunum, ver&eth;a ikki koyrdir til roynd &iacute; hesum, sum teir veruliga megna v&aelig;l. Ta&eth;, sum n&aelig;mingar t&iacute; l&aelig;ra, er, at ta&eth; b&oacute;kliga telur mest, &iacute;me&eth;an ta&eth; handaverkliga arbei&eth;i&eth; ikki ver&eth;ur virt eins n&oacute;gv.</p> <p>&Iacute; Debatten &aacute; DR 27. apr&iacute;l v&iacute;sir Morten Ryom &aacute;, at sk&uacute;lin er ov akademiskur, av t&iacute; at praktisku l&aelig;rugreinarnar ikki ver&eth;a m&aacute;ldar. So l&aelig;ra b&aelig;&eth;i b&oacute;kligu n&aelig;mingarnir eins v&aelig;l og praktisk hegnigu n&aelig;mingarnir, at ta&eth; er ta&eth; akademiska, sum telur. Ta&eth; er t&iacute; ikki av serliga st&oacute;rum t&yacute;dningi at vera praktiskt dugnaligur. Hann v&iacute;sir &aacute; m&oslash;guleikan fyri at kanna n&aelig;mingarnar, hv&oslash;rt teir duga og skilja funkti&oacute;nirnar &iacute; einum vatnl&aacute;si, ella m&oslash;guliga sisternuni &iacute; eini kummu. Hetta er avgj&oslash;rt snilt hj&aacute; flestu okkum at duga. H&oacute;ast ta&eth;, er ta&eth; ta&eth; b&oacute;kliga, vit v&iacute;sa st&oslash;rsta t&yacute;dningin. Vit eru helst n&oacute;gv, i&eth; hava st&oacute;ra gle&eth;i av dugnaligu handverkarunum, sum vit eiga her &aacute; landi.</p> <p>So samstundis sum f&oacute;lkask&uacute;lin mi&eth;v&iacute;st v&iacute;sir n&aelig;mingunum, at ta&eth; t&yacute;dningarmesta er at duga v&aelig;l ta&eth; b&oacute;kliga, og hetta er ta&eth; vit ynskja, tit l&aelig;ra v&aelig;l, so ynskja Glasir og tekniski sk&uacute;lin so inniliga at bj&oacute;&eth;a ikki-b&oacute;kligu n&aelig;mingunum eina verkliga mi&eth;n&aacute;ms&uacute;tb&uacute;gving. Er ta&eth;, sum Morten Ryom sigur, at vit veruliga mangla eina vir&eth;ing fyri hesum l&aelig;rugreinunum, sum eru so t&yacute;dningarmiklar &iacute; okkara samfelag? Um so er, er ta&eth; so ta&eth;, vit ynskja? Og hv&iacute;? Skuldi sk&uacute;lin m&oslash;guliga lagt st&oslash;rri dent &aacute; yrkisfakini?</p> <p>&nbsp;</p> 13-07-2017 Ov nógv tíðaravmarkað størv http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3121 <p>L&aelig;rarar venda s&aelig;r t&iacute;&eth;um til L&aelig;rarafelagi&eth; at siga fr&aacute;, at tey fleiri &aacute;r &aacute; ra&eth; hava veri&eth; &iacute; t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um starvi. D&oslash;mi er um l&aelig;rarar, sum &iacute; 15 &aacute;r hava veri&eth; &iacute; t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um starvi. Ta&eth; er serliga um m&aacute;na&eth;arskifti&eth; mai juni, at l&aelig;rarar venda s&aelig;r til felagi&eth;, t&iacute; t&aacute; er setanin &uacute;ti, og hesi skulu, hv&oslash;r &iacute; s&iacute;num lag, s&oslash;kja starv av n&yacute;ggjum. Umframt &oacute;tryggleikan og vansarnar av t&iacute;&eth;aravmarka&eth;ari setan, so kenna fleiri l&aelig;rarar ta&eth; ni&eth;urgerandi (setanarnevndir og sk&uacute;lalei&eth;arar halda ta&eth; sama) at skulu til setanarsamr&oslash;&eth;u um sama starv &aacute;r um &aacute;r.</p> <p>Men eitt er at hava ein varhuga, anna&eth; er at hava eitt greitt yvirlit. N&oacute;gv hagt&oslash;l eru illa atkomulig ella slett ikki til. Harumframt hevur L&aelig;rarafelagi&eth; royndir av, at Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;i&eth; trey&eth;ugt &uacute;tfl&yacute;ggjar t&oslash;l.</p> <p>&Iacute; oktobur &iacute; fj&oslash;r f&oacute;r ein starvsl&aelig;rlingur vegna L&aelig;rarafelagi&eth; undir at kanna vi&eth;urskifti vi&eth;v&iacute;kjandi t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um st&oslash;rvum &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum. Tali&eth; av t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um st&oslash;rvum &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum er, samb&aelig;rt t&oslash;lum hj&aacute; Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;num, sera h&oslash;gt. T&oslash;lini eru ikki &uacute;tgreina&eth;, og t&iacute; ber ikki til neyvt at siga, hvat ors&oslash;kirnar til mongu t&iacute;&eth;aravmarka&eth;u st&oslash;rvini eru.</p> <p>Vanligastu ors&oslash;kirnar til t&iacute;&eth;aravmarka&eth; st&oslash;rv eru, at starvsf&oacute;lk eru &iacute; sj&uacute;kra- ella &iacute; barnsbur&eth;arfarloyvi og farloyvi annars. T&aacute; l&aelig;rarayrki&eth; &iacute; st&oacute;ran mun er eitt kvinnuyrki, so eru barnsbur&eth;arfaloyvi v&aelig;ntandi lutfalsliga n&oacute;gv. T&oslash;lini v&iacute;sa eisini, at t&iacute;&eth;aravmarka&eth;u st&oslash;rvini eru lutfalsliga fleiri &iacute; sm&aacute;u sk&uacute;lunum vi&eth; f&aelig;rri enn 100 n&aelig;mingum enn &iacute; mi&eth;al og st&oacute;ru sk&uacute;lunum. Hetta hongur ey&eth;vita&eth; saman vi&eth;, at sm&aelig;rri l&aelig;kkingar &iacute; barnatalinum kunnu broyta sk&uacute;labygna&eth;in og gera st&oacute;ran mun &iacute; starvsf&oacute;lkah&oacute;pinum. Men t&aacute; &oslash;ll fyrivarni eru tikin, so er tali&eth; av t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um st&oslash;rvum &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum framvegis &oacute;ney&eth;uga h&oslash;gt.</p> <p>Vi&eth; st&oslash;&eth;i &iacute; t&oslash;lunum or&eth;a&eth;i L&aelig;rarafelagi&eth; &iacute; mars &iacute; &aacute;r skriv til Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;i&eth;, at gera vart vi&eth; &oacute;hollu st&oslash;&eth;una. &Iacute; skrivinum var v&iacute;st &aacute;, at vit &iacute; F&oslash;royum mangla l&oacute;gir og fyriskipanir vi&eth;v&iacute;kjandi t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um setanum, men eisini at Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;i&eth;, sum er, hevur m&oslash;guleika at broyta verandi st&oslash;&eth;u. &Iacute; skrivinum var&eth; m.a. sagt, at ta&eth; eru ongar formligar for&eth;ingar fyri, at landsst&yacute;riskvinnan &iacute; mentam&aacute;lum &iacute; flestu f&oslash;rum kann loysa m&aacute;li&eth; um fastar starvssetanir innan f&oacute;lkask&uacute;lan vi&eth; umskipan og broyttum mannagongdum innan egna fyrisiting. Ta&eth; er l&oslash;narstovan hj&aacute; Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;num, sum &iacute; fyrsta umfari tekur avger&eth; um b&yacute;ti&eth; millum fastar og t&iacute;&eth;aravmarka&eth;ar setanir. Sum yvirskipa&eth;ur myndugleiki kann landsst&yacute;risma&eth;urin geva sk&uacute;lalei&eth;arunum bo&eth; um, at lutfalli&eth; millum fastar og t&iacute;&eth;aravmarka&eth;ar setanir skal broytast. Landsst&yacute;riskvinnan kann sostatt loysa partar av m&aacute;linum her og n&uacute;.</p> <p>Eftir &oslash;llum at d&oslash;ma hava tey &iacute; Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;num umhugsa&eth; st&oslash;&eth;una, t&iacute; &iacute; apr&iacute;l sendi Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;i&eth; &uacute;t fr&aacute;bo&eth;an um, at 39 f&oslash;st st&oslash;rv f&oacute;ru at ver&eth;a l&yacute;st leys til komandi sk&uacute;la&aacute;r. Talan er sj&aacute;lvandi ikki um n&yacute;ggj st&oslash;rv, men um st&oslash;rv, har l&aelig;rarar eru farnir fr&aacute; vi&eth; eftirl&oslash;n ella st&oslash;rv, sum frammanundan hava veri&eth; t&iacute;&eth;aravmarka&eth;. Hetta er at fegnast um.</p> <p>&Iacute; seinni grein ver&eth;ur komi&eth; inn &aacute; manglandi l&oacute;gir og fyriskipanir vi&eth;v&iacute;kjandi t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um st&oslash;rvum.</p> 14-07-2017 Hvat ætlar Mentamálaráðið við serøkinum? http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3123 <p>Um t&uacute; skal meta um eitt samfelag, so er ein g&oacute;&eth;ur h&aacute;ttur at hyggja at teimum, i&eth; hava truplastu umst&oslash;&eth;urnar. So sum tey veikastu &iacute; samfelagnum hava ta&eth;, solei&eth;is kunnu umst&oslash;&eth;urnar &iacute; samfelagnum sigast at vera. Um vit gera hesa somu meting av f&oacute;lkask&uacute;lanum og hyggja at teimum n&aelig;mingunum, i&eth; hava st&oslash;rstu avbj&oacute;&eth;ingarnar, so f&aelig;r f&oacute;lkask&uacute;lin eitt v&aacute;na skotsm&aacute;l. T&iacute; at ta&eth; eru alt ov n&oacute;gvir n&aelig;mingar vi&eth; st&oacute;rum avbj&oacute;&eth;ingum, i&eth; ikki f&aacute;a eitt sk&uacute;latilbo&eth;, i&eth; h&oacute;skar til teirra t&oslash;rv.</p> <p>Sern&aacute;m er mi&eth;depilin &aacute; ser&oslash;kinum &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum. Einst&oslash;ku f&oacute;lkask&uacute;larnir hava ikki st&oslash;rri t&iacute;maj&aacute;ttan fr&aacute; Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;num, enn til l&oacute;garkravdu undirv&iacute;singina og einstakar vall&aelig;rugreinar. T&iacute; er j&aacute;ttanin fr&aacute; Sern&aacute;mi, til n&aelig;mingarnar vi&eth; serligum t&oslash;rvi, avgerandi fyri, at hesi vi&eth; st&oslash;rstu avbj&oacute;&eth;ingunum kunnu f&aacute;a h&oacute;skandi tilbo&eth; og vir&eth;iligar umst&oslash;&eth;ur &iacute; sk&uacute;lanum.</p> <p>L&aelig;rarar, sk&uacute;lalei&eth;slur og L&aelig;rarafelagi&eth; hava leingi v&iacute;st &aacute;, at j&aacute;ttan ikki hevur rokki&eth; til sern&aacute;msfr&oslash;&eth;iliga t&oslash;rvin &iacute; sk&uacute;lunum. Men politiska skipanin hevur ikki v&iacute;st hesum serligan &aacute;huga. Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;i&eth; var&eth;ar av sern&aacute;msfr&oslash;&eth;iliga &oslash;kinunum, og undir hesum landsst&yacute;rinum hevur einasta grei&eth;a signal veri&eth;, at ta&eth; ikki ver&eth;ur j&aacute;tta&eth; eitt oyra afturat til ser&oslash;ki&eth; &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum. St&oslash;&eth;an er heldur ikki vor&eth;in betri, n&uacute; Sern&aacute;m ver&eth;ur stj&oacute;rna&eth; av eini fyribilslei&eth;slu.</p> <p>H&oacute;ast tepru j&aacute;ttanina til ser&oslash;ki&eth; hevur skipanin hingi&eth; saman av dugnaligum og samvitskufullum starvsf&oacute;lkum. Sparibo&eth;ini fr&aacute; politisku skipanini og &oacute;tryggleikin &aacute; Sern&aacute;mi s&aacute;ar mistreysti millum hesi. Ver&eth;ur einki munagott gj&oslash;rt, tykist spurningurin bert at ver&eth;a um, hvussu long t&iacute;&eth; gongur, til starvsf&oacute;lkini &aacute; sern&aacute;msfr&oslash;&eth;iliga &oslash;kinum, sum frammanundan hava r&iacute;kiligt at bera, eisini hokna undir eini alt ov st&oacute;rari byr&eth;u.</p> <p>St&oslash;&eth;an &aacute; Sern&aacute;mi og &aacute; sern&aacute;msfr&oslash;&eth;iliga &oslash;kinum &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum er als ikki haldf&oslash;r. T&iacute; m&aacute; Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;i&eth; bera skj&oacute;tt at og f&aacute;a eina varandi skipan &aacute; Sern&aacute;mi. Og um mentam&aacute;lar&aacute;&eth;harrin heldur, at ser&oslash;ki&eth; ikki eigur at f&aacute;a eina kr&oacute;nu afturat j&aacute;ttanini, so m&aacute; arbei&eth;ast mi&eth;v&iacute;st fyri at finna a&eth;ra haldf&oslash;ra skipan innan verandi karmar. T&iacute; me&eth;an hendan &oacute;vissan valdar, l&iacute;&eth;a starvsf&oacute;lkini og n&aelig;mingarnar, i&eth; hava st&oslash;rsta t&oslash;rvin &aacute; stu&eth;li og hj&aacute;lp &aacute; l&iacute;vslei&eth;ini, undir &oacute;tryggu k&oslash;rmunum.<br /> &nbsp;</p> <p>&nbsp;</p> <p>&nbsp;</p> 17-07-2017 Náttúra og tøkni uttan landsroynd http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3127 <p>Fyri &aacute;rum s&iacute;&eth;an var eg &iacute; starvsvenjing &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum. Hendan starvsvenjing var &iacute; l&aelig;rugreinini n&aacute;tt&uacute;ra og t&oslash;kni.<br /> Vi&eth; ikki s&oslash;rt av spenningi og vi&eth; &oslash;rgrynni av hugskotum til hesa starvsvenjing, m&oslash;tti eg til arbei&eth;is. Eg hev&eth;i so avgj&oslash;rt egna fatan av, hvat n&aacute;tt&uacute;ra og t&oslash;kni er, og hv&oslash;rjar arbei&eth;sh&aelig;ttir, eg helt hava mesta t&yacute;dning at l&aelig;ra &iacute; hesi spennandi verkligu og t&oslash;kniligu l&aelig;rugrein.</p> <p>&Aacute; l&aelig;rarask&uacute;lanum, sum eg gekk &aacute;, h&oslash;vdu vit arbeitt n&oacute;gv vi&eth;, hvussu vit undirv&iacute;sa &iacute; n&aacute;tt&uacute;ru, og kanska serliga vi&eth;, hvussu vit, vi&eth; ymiskari t&oslash;kniligari tilgongd, kundu gera undirv&iacute;singina &aacute;hugaverda og l&aelig;rur&iacute;ka. Hetta v&oacute;ru/eru arbei&eth;s&oslash;ki og arbei&eth;sh&aelig;ttir, sum eg sj&aacute;lv haldi hava st&oacute;ran t&yacute;dning &iacute; n&aacute;tt&uacute;ru og v&iacute;sindaligu l&aelig;rugreinunum. Eg hev&eth;i n&oacute;gv at l&aelig;ra!</p> <p>Samb&aelig;rt MMR var:<br /> <em>&rdquo;Endam&aacute;li&eth; vi&eth; lands- og st&oslash;&eth;uroyndunum er at tryggja sk&uacute;lum, foreldrum, n&aelig;mingum, l&aelig;rarum og myndugleikum innlit &iacute; fakliga st&oslash;&eth;i&eth; &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum. Eisini at geva l&aelig;rarum og sk&uacute;lalei&eth;slu eitt ambo&eth;, sum, umframt at meta um fakliga st&oslash;&eth;i&eth; hj&aacute; n&aelig;mingunum, eisini skal n&yacute;tast til at laga og m&aacute;lr&aelig;tta undirv&iacute;singina til t&oslash;rv og fortreytir hj&aacute; t&iacute; einstaka n&aelig;minginum.&rdquo;</em></p> <p>&Iacute; somu fr&aacute;grei&eth;ing fr&aacute; MMR, sum liggur inni &aacute; snar.fo, s&aelig;st, at:</p> <p><em>&rdquo;landsroyndar&uacute;rslitini ver&eth;a n&yacute;tt til at betra um innihald og h&aacute;ttalag &iacute; undirv&iacute;singini, umframt sum tilelving at gera undirv&iacute;singina meira fj&oslash;lt&aacute;tta&eth;a.&rdquo;</em></p> <p>Starvsvenjingin var &iacute; februar og mars, me&eth;an landsroyndin var &iacute; apr&iacute;l.</p> <p>T&aacute; eg &aacute;gr&yacute;tin og full &iacute; hugskotum um evni&eth; og arbei&eth;sh&aelig;ttir kom &iacute; sk&uacute;la, m&oslash;tti eg, fyri meg, st&oacute;ra trupulleikanum, at landsroyndirnar vera skj&oacute;tt, so vit mugu &ldquo;trena&rdquo; landsroyndir. Eg st&oacute;&eth; &oacute;skiljandi og r&aacute;&eth;aleys, visti satt at siga ikki, hvat hetta merkti.</p> <p>Skuldi eg ikki undirv&iacute;sa &iacute; n&aacute;tt&uacute;ru og t&oslash;kni? Hvat var endam&aacute;li&eth; vi&eth; hesum? J&uacute;, endam&aacute;li&eth; var at tryggja, at n&aelig;mingarnir dugdu undanfarnu landsroyndir so at siga uttanat. Undirv&iacute;singin var sitandi &aacute; einum st&oacute;li vi&eth; einum bl&yacute;anti og svara spurningum. Teir spurningar, i&eth; ikki v&oacute;r&eth;u svara&eth;ir n&oslash;ktandi, v&oacute;r&eth;u gj&oslash;gnumgingnir, og so royndu vit av n&yacute;ggjum. Ikki s&oslash;rt &oslash;rkymlandi fyri ein l&aelig;rara undir &uacute;tb&uacute;gving, sum veruliga hev&eth;i &aacute;gr&yacute;tni og hugskot til, hvussu sk&uacute;lin kundi vera anna&eth; enn bl&yacute;antur og papp&iacute;r.</p> <p>Svari&eth; til fyrra spurningin er stutt og greitt nei; eg skuldi ikki undirv&iacute;sa &iacute; n&aacute;tt&uacute;ru og t&oslash;kni. M&oslash;guliga kann okkurt av hesum koma undir n&aacute;tt&uacute;ru, men t&oslash;kni var hetta so avgj&oslash;rt ikki.<br /> Fyri meg er ongin ivi! Avt&oslash;kan av landsroyndunum &iacute; n&aacute;tt&uacute;ru og t&oslash;kni kann einans betra um undirv&iacute;singina. Vi&eth; ikki at hava landsroynd &iacute; l&aelig;rugreinini, ber munandi l&aelig;ttari til at n&aacute;a m&aacute;lunum, samb&aelig;rt MMR, um: at <em>betra um innihald og h&aacute;ttalag &iacute; undirv&iacute;singini, umframt sum tilelving at gera undirv&iacute;singina meira fj&oslash;lt&aacute;tta&eth;a.</em></p> <p>&nbsp;</p> 21-07-2017 Lærarar í tíðaravmarkaðum starvi undir stórum trýsti http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3128 <p>&Iacute; fyrru greinini (14. juli) um t&iacute;&eth;aravmarka&eth; st&oslash;rv var&eth; v&iacute;st &aacute;, at L&aelig;rarafelagi&eth; hevur varhugan av, at tali&eth; av t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um st&oslash;rvum &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum er &iacute; meira lagi. St&oslash;&eth;an er v&oacute;nandi batna&eth; naka&eth;, s&iacute;&eth;an Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;i&eth; &iacute; apr&iacute;l sendi &uacute;t fr&aacute;bo&eth;an um, at 39 f&oslash;st st&oslash;rv f&oacute;ru at ver&eth;a l&yacute;st leys til komandi sk&uacute;la&aacute;r. &Iacute; Mentam&aacute;lar&aacute;&eth;num siga tey, at tey n&uacute; hava skipa&eth; f&oslash;stu st&oslash;rvini so neyvt sum til ber.</p> <p>Ta&eth; eru n&oacute;gvir vansar vi&eth; t&iacute;&eth;aravmarka&eth;um st&oslash;rvum. Ver&eth;ur hugt at t&iacute; f&iacute;ggjarliga sj&oacute;narhorninum, so er ta&eth; streingjandi at vera undir t&iacute; tr&yacute;sti ta&eth; er, t&aacute; t&uacute; ikki veitst, hvussu n&oacute;gv t&uacute; vinnur um eitt &aacute;r. St&oslash;&eth;an kann gera ta&eth; torf&oslash;rt at f&aacute;a h&uacute;sal&aacute;n og sum heild leggja eina framt&iacute;&eth;ar&aelig;tlan, b&aelig;&eth;i orsaka&eth; av, at t&uacute; ikki veitst, hvussu arbei&eth;st&oslash;&eth;an s&aelig;r &uacute;t &iacute; framt&iacute;&eth;ini, og um pengarnir r&oslash;kka til. Ein fyribilssetan kann sostatt vera vi&eth; til at skapa strongd og &oacute;tta um framt&iacute;&eth;ina.<br /> Annar t&aacute;ttur er, at vit &aacute; hesum &oslash;kinum ikki eru komin l&iacute;ka langt sum londini uttan um okkum at skipa arbei&eth;smarkna&eth;in.</p> <p>Teir evropeisku partarnir &aacute; arbei&eth;smarkna&eth;inum undirskriva&eth;u &iacute; 1999 eina rammuavtalu vi&eth;v&iacute;kjandi t&iacute;&eth;aravmarka&eth;ari starvssetan, sum eftir atkv&oslash;&eth;u &iacute; r&aacute;&eth;harrar&aacute;&eth;num &iacute; ES var&eth; hevja&eth; til eitt direktiv. Endam&aacute;li&eth; vi&eth; avtaluni var at fremja betri avrik og samstundis at byrgja fyri misbr&uacute;ki av at seta f&oacute;lk &iacute; t&iacute;&eth;avmarka&eth; st&oslash;rv. V&aelig;nta&eth; var&eth;, at hetta skapti eina betri javnv&aacute;g millum fleksibilitetin og trygdina &iacute; starvssetanini. Sostatt var&eth; mett, at ein sl&iacute;k avtala kom at gagna b&aelig;&eth;i arbei&eth;stakara og arbei&eth;sgevara. Rammuavtalan var&eth; &iacute; 2002 sett &iacute; verk &iacute; Danmark. Samstundis var&eth; ein l&oacute;g sett &iacute; gildi &iacute; Danmark, sum skuldi tryggja teimum, sum ikki v&oacute;ru umfata&eth; av l&oacute;gini, sama r&aelig;tt. L&oacute;gin tryggjar n&oslash;kur grundleggjandi r&aelig;ttindi til tey fyribilssettu. Til d&oslash;mis er ta&eth; &aacute;sett vi&eth; l&oacute;g, at ver&eth;ur sami pers&oacute;nur settur &iacute; fyribilsstarv fleiri fer&eth;ir upp &iacute; saman, skal kunna v&iacute;sast &aacute;, at talan er um objektivar grundir til tess.</p> <p>Avtalan er ikki galdandi fyri F&oslash;royar, og eingin l&iacute;knandi avtala er gj&oslash;rd, sum tryggjar fyribilssett &iacute; F&oslash;royum.</p> <p>Ta&eth; hev&eth;i t&oacute; veri&eth; gagnligt at fingi&eth; eitt kjak um, hv&oslash;rt ta&eth; hev&eth;i veri&eth; gagnligt at sett &iacute; verk l&oacute;g, sum tryggjar r&aelig;ttin hj&aacute; t&iacute;&eth;aravmarka&eth;settum &iacute; F&oslash;royum.</p> 24-07-2017 Krabbar http://lararafelag.fo/Default.aspx?Id=3130 <p>S&iacute;&eth;an 2008 hevur f&oacute;lkask&uacute;lin havt ta st&oacute;ru gle&eth;i at f&aacute;a krabbar sendandi, t&oacute; ikki &oacute;keypis sum ynskiligt hev&eth;i veri&eth;. Hesi &aacute;rini eru 263 titlar komnir, og ta&eth; er ikki so l&iacute;ti&eth;. Serliga gle&eth;iligt hevur ta&eth; veri&eth; at fingi&eth; lesitilfar til teir yngstu flokkarnar. B&oslash;kur, i&eth; tey kunnu gle&eth;ast um, og sum tey kunnu hava heima vi&eth;; b&oslash;kur, i&eth; tey megna at lesa. Hetta kann gerast ein sera hugnalig l&oslash;ta saman vi&eth; foreldrum.</p> <p>Seinastu t&iacute;&eth;ina hevur sj&oacute;neykan veri&eth; sett &aacute; m&aacute;lmenning hj&aacute; b&oslash;rnum, serliga sm&aacute;um b&oslash;rnum. Har hava krabbarnir ein sera t&yacute;dingarmiklan leiklut. T&iacute; er ta&eth; sera harmiligt, at teir krabbarnir, i&eth; kanska eru t&yacute;dningarmiklast, ikki eru teir, vit s&iacute;ggja so ofta. Hesi skj&oacute;tt t&iacute;ggju &aacute;rini eru bert fj&uacute;rtan gulir krabbar komnir, hetta eru teir til fyrsta flokk. Eg veit, at n&oacute;gv n&yacute;tt og eykatilfar er komi&eth; til s&uacute;luna, men krabbarnir eru naka&eth; fyri seg. N&aelig;mingarnir f&oslash;la ikki, at teir eru partir av eini b&oacute;kar&oslash;&eth;, og t&iacute; kenna ta&eth; ikki sum sk&uacute;lating, t&aacute; ta&eth; ver&eth;ur lisi&eth; &iacute; teimum. Henda kenslan er ein g&aacute;va, i&eth; vit sum undirv&iacute;sa &iacute; f&oslash;royskum mugu gera okkum d&aelig;lt av. Vinnarin av handritakappingini hj&aacute; N&aacute;mi er j&uacute;st funnin, og ta&eth; var fyri tilfar til fyrsta flokk. Tilfar, i&eth; stu&eth;lar undir S&uacute;lutilfari&eth;. Kanska hev&eth;i ta&eth; veri&eth; eitt hugskot at havt eina kapping at skriva handrit til gular krabbar. Trupulleikin vi&eth; hesum liti er tann, at ikki ber til at t&yacute;&eth;a b&oslash;kur, sum man ger vi&eth; hinum litunum.</p> <p>Eg ivist heldur onga l&oslash;tu &iacute;, at fleiri l&aelig;rarar eiga n&oacute;gv tilfar, i&eth; kann n&yacute;tast til krabbar. Ta&eth; manglar bert at ver&eth;a eftirhugt av f&oacute;lki, i&eth; hava serligan kunnleika til tess.</p> <p>Afturat arbei&eth;inum vi&eth; at geva krabbar &uacute;t, so er eisini ein r&uacute;gva at krabbauppg&aacute;vum gj&oslash;rdar. Hesar uppg&aacute;vur hava broytt skap og innihald av og &aacute;, men ta&eth; hevur alt&iacute;&eth; veri&eth; meiningin, at hesar uppg&aacute;vur skulu stu&eth;la lesingini av krabbunum. N&uacute; t&aacute; krabbarnir eru vi&eth; at runda s&iacute;n fyrsta runda f&oslash;&eth;ingardag er t&iacute;&eth;in nokk komin, at krabbauppg&aacute;vurnar enn einafer&eth; fara at skifta skap/sni&eth;.</p> <p>Spennandi ver&eth;ur at s&iacute;ggja, hvussu framt&iacute;&eth;in ver&eth;ur hj&aacute; hesum sterka mi&eth;li &iacute; f&oacute;lkask&uacute;lanum. Eg vil ennt&aacute; siga, at krabbarnir eru ein av s&uacute;lunum &iacute; lesingini hj&aacute; n&aelig;mingunum. Vit h&oslash;vdu veri&eth; so n&oacute;gv f&aacute;t&aelig;kari uttan hesar.</p> <p>Eg fari at ynskja krabbunum hjartaliga til lukku vi&eth; komandi runda degnum, vi&eth; ynski um n&oacute;gvar g&oacute;&eth;ar &uacute;tg&aacute;vur afturat, serliga av gula slagnum.</p> <p>&nbsp;</p> <p>&nbsp;</p> 27-07-2017